The Beautiful Country (2004)

Fun fact helt innledningsvis: regissøren av denne er fetteren til faren til Martine! Følte at det bare måtte med. Jeg mener, man skryter jo av de få kjendisforbindelsene man måtte ha.

Binh er sønnen av en amerikansk soldat og ei fattig, vietnamesisk kvinne. Nå, som ung mann, bor han hos en fosterfamilie som behandler ham kjipt. Dette hjemmet flykter han fra for å dra inn til Ho Chi Minh, der hans biologiske mor bor. Etter å ha møtt henne, tar han med seg halvbroren for å flykte til Amerika og møte faren igjen.

Og det er egentlig alt det jeg vil gå inn på, for til tross for at det bare er skissa av et synopsis, og på ingen måte oppsummerer hva filmen handler om, skjer det så ufattelig mye her, så ufattelig mye som har betydning, at hvis jeg forklarte nærmere hva den dreier seg om, kunne jeg ha kommet til å grist til salaten deres noe skikkelig og ødelagt hele filmopplevelsen ved å spoile. Denne filmen har nemlig ikke noen tradisjonell handlingskurve, sånn som jeg ser den. Som Filmweb sier, er det nemlig cirka tre filmer i én, der det er tre individuelle klimaks. Litt spennende, litt slitsomt, men likevel kanskje mest det siste, ettersom jeg personlig hele tida hadde følelsen av at filmen begynte på nytt og på nytt og på nytt, uten at jeg hundre prosent greide å sette meg inn i den historia vi allerede hadde fått servert.

Karakterene i denne litt rare filmopplevelsen ("rar" fordi jeg ikke helt har greid å bestemme meg for hva jeg syns om den) er ikke akkurat endimensjonelle, men jeg føler at vi aldri helt blir kjent med dem. Mange av dem er borte i blaff, til tross for at filmen har ei relativt drøy spilletid på to timer og noen ti minutter. Greit nok, det er Binh det handler om, og dette er hans historie, men alle de han møter og blir kjent med opp gjennom trenger vel ikke framstå som innsatte roboter for at ferden hans skal komme noen vei? Dessuten syns jeg det er langt mellom de virkelige personlighetene her. Ser man bort fra en kinesisk skrulling vår venn Binh møter i en flyktningleir i Malaysia, er de fleste av dem egentlig ganske kjedelige, inkludert Binh sjøl. Han går bare rundt og er miserabel og tilbaketrukken og har lav stemme.

Men negativt pjatt til side, for den midtre delen av filmen (film nummer to av de tre, hvis vi ser på den som Filmweb gjør) er utrolig intens, nervepirrende, sterk og rørende, og det er absolutt her det aller meste av styrken til filmen ligger. Båtturen fra Malaysia til statene presenteres på en klaustrofobisk og høyst realistisk måte, og ser jeg bort fra plagsomme bagateller som at fem - seks år gamle Tam, som har bodd i den vietnamesiske slummen hele sitt unge liv, snakker overraskende bra engelsk med medpassasjerene, er akkurat denne sekvensen verdt filmen aleine. Hadde den bare valgt å fokusere litt mer på akkurat dette, og ikke den egentlig ganske uinteressante første delen, og den... ikke så veldig mye mer interessante tredje delen, så hadde nok dette tatt kaka lett. Men både begynnelsen og slutten virker famlete. Nick Nolte gjør en god og usentimental prestasjon som Binhs far, men ellers savner jeg ei mer gjennomtenkt handling og nærmere forklaring på hva som skjer med de ulike personene. For jeg mener, hvis fetteren til faren til Martine ikke hadde tenkt noe videre på bifigurene enn å bare la dem... være der, hvorfor gidde å introdusere dem i det hele tatt?

Så får det heller bare være at Binh tusler rundt i nesten klin like klær som L i to tredjedeler av filmen.

Dommeren har talt: 4