Atonement (2007)

Basert på boka av Ian McEwan, og handler om kjærleik og skyldfølelse og liv og død og religion og politikk og filosofi og sånn. Eller, egentlig mest om kjærleik og skyldfølelse, da. Enda mer konkret handler den om Briony Tallis, som er tretten hele år da hun ser søstera si Cecilia kle av seg til undertøyet (oh noes!) og hoppe ut i fontena mens gartneren deres Robbie Turner ser på. Dette er jo skammelig. I løpet av dagen gjør hun noe jævlig, which she will spend the rest of her life trying to atone, som det står på baksida av boka. Og egentlig blir det litt spoilerisk å røpe mer. Men altså; kjærleik og skyldfølelse.

Jeg veit det er feil å sammenligne den opp mot boka, men når man likevel har lest den i forkant, er det uunngåelig. Derfor må jeg bare si at i all sin treighet og oooooverdrevne detaljhet, er boka tross alt en real følelsesformidler og psykoanalytiker. Du finner hele kapitler som er tankereferat. Og sånne ting er vanskelig å få til på film. Det er så sjelden det lykkes. Dette er ikke en av de gangene.

For la oss få det straight her: det som gjorde boka tålelig å lese, var nettopp psykoanalysen. Det som helt konkret skjedde, var rett fram kjedelig. Og det verste av alt, var at det som skjedde, egentlig ikke var kjedelig i seg sjøl. Jeg nevner ikke karakternavn av spoilerårsaker, men når hendelser som voldtekt blir presentert som et gjeeeeesp, da er det jo noe alvorlig i veien med forfatterens evne til å høyne pulsen til leserne. For all del, han er en heidundrende psykolog, men som historieberetter kan jeg komme på flinkere folk. Og i og med at det var nettopp føleriet som var fint i boka, og det er dét filmen mangler, så blir det jo en smule... platt.

Filmen er jo ikke helt elendig, da. Bortsett fra at Cecilia Tallis i boka er beskrevet som "plain", og den plaineste jenta i hele verden, Keira Knightley, spiller henne, er det fin rollebesetning og sånn. Enkelte filmatiske effekter, sånn som scena der Briony sitter på t-banen, og så klikker det i den mentale skrivemaskinen i takt med lampene som slokker og går på igjen, er jo direkte orgasmiske, faktisk. Og sjøl om jeg likte slutten bedre i boka, så er det rørende og greier i filmen og.

Ellers må jeg ærlig innrømme at dette var en film som ikke ga meg så alvorlig mye.

Dommeren har talt: 3