Star Trek (2009)

Den første tanken som slo meg da jeg hadde sett denne filmen, var følgende: var dette virkelig to og en halv time? Så så jeg på klokka, og joda, det var visst det. Men det føles mye mer som halvannen time.

Det er jo i vinden å lage opprinnelsesfilmer og sånn, så når kreativiteten går litt i stå, er det jo bare å kaste seg på bølgen. Ikke at det er noe negativt. Det gjør jo at uinnvidde òg kan ta del i morsomhetene, ikke-kunnskapsrike som de er, og likevel nyte det nesten like mye som blodfans gjør.

Så dette er altså opprinnelsen til Star Trek. Den forteller om åssen Spock og Jim Kirk møtte hverandre, og om åssen U.S.S. Enterprise endte opp med å bli Sjølvaste Skipet. Vi blir òg introdusert for romulanerne, som er en gjeng stygge, grønnaktige romvesener som er skikkelig fulle av faen. Denne gangen har de som mål å finne og utrydde alle føderasjonsskip, inkludert U.S.S. Enterprise, noe mannskapet på ingen måte kan forstå. De har jo ikke gjort de ellers så fredelige romulanerne noe. Samtidig driver hele tida kaptein Nero på romulanerskipet og babler om Spock, uten at Spock, som er kommandør på Enterprise, kjenner Nero fra før av. Dette må våre helter til bunns i. Samtidig står noen planeter, inkludert Jorda, i fare for å bli tilintetgjort. Dette er jo selvfølgelig en kompliserende faktor.

Hva kan man si? Som sci-fi-action har denne det aller meste. Et deilig, kvikt manus, fabelaktige spesialeffekter, engasjerende karakterer, heseblesende actionsekvenser og i det hele tatt. Nerden i meg var fra seg av begeistring. Psykoanalytikeren i meg kunne gjerne tenkt seg et dypere dykk i Spocks følelsesløse overflate, og i det hele tatt et dypere dykk i det meste, men det er muligens fordi jeg egentlig ikke kan så mye Star Trek fra før. Men la det være sagt: med denne filmen, har jeg fått et enda dypere ønske om det. Utifra egen erfaring, kan jeg dermed fastslå at hvis du ikke har så gode Star Trek-bekjentskaper foreløpig, kan du fint la filmen fra 2009 være den utløsende faktoren.

Så fryktelig mye mer er det vel igrunn ikke å si. Dette er en herlig suggererende film som er nesten perfekt. Som sagt kunne jeg kanskje ha tenkt meg enda mer av det som allerede er godt, men med tanke på at filmen allerede drøyer seg i to og en halv time, er det kanskje like greit. Denne tilfredsstiller de aller fleste nerde- og action-behov.

Dommeren har talt: 5