Det skulle vise seg at jeg visstnok skjønte denne filmen likevel, det var bare det at jeg konstant satt med en følelse av å ikke skjønne den. Hmzorz.Dette handler om et land som ikke lenger er som det var, og en skrekkhistorie fra virkeligeheten for å bevise det. Javier Bardem (som er fra Gran Canaria, skal jeg tru IMDb. Hallo. Gran Canaria, liksom! Ingen er fra Gran Canaria! Gran Canaria er bare et sted feite skandinaver og tyskere drar på harrytur til!) spiller Anton Chigurh (Sugar!), en mann, som Vibeke sier, som best kan beskrives som en mann totalt blotta for humoristisk sans. En vakker dag får han tak i et slags apparat som brukes for å slakte kuer. Og for å si det sånn: enkelte folk bør ganske enkelt ikke få tak i apparater som brukes for å slakte kuer. Ca. samtidig kommer Llewelyn over noen pick-uper, litt dop og masse, masse penger. Han tar litt av pengene, og blir dermed blanda opp i noe han ikke helt hadde forventa.
Jada. Dette er en real filmdiamant, sjøl om jeg brukte et helt innlegg på å syte over hvor innvikla den er. Og egentlig er den visst ikke så innvikla heller, det er bare det at jeg har en tendens til å komplisere ting. Man kunne knapt ha funnet en mer perfekt fyr enn Javier Bardem som Sugar. Han er helt sikkert å finne på lista over mørkeste stemmer i filmhistorien, har en sveis med visse likhetstrekk med den til Oscar Wilde, og spiller så inni granskauens mørkeste avkroker godt. Det er bare noe ved figuren Anton Chigurh som du bare fascineres av, og hadde jeg vært Sigmund Freud, hadde jeg sikkert funnet ei gullgruve i hodet hans.
Dessuten er filmen ganske detaljrik og hintende i sin fortellerstil, og jeg trur kanskje det var dét som gjorde utslaget for mitt vedkommende. Sjøl om den kan virke voldsom og grov på overflata, er det faktisk en veldig fin tråd som ligger til bunns for det hele. En svært minimalistisk bruk av bakgrunnsmusikk bygger opp den voldsomt så levende stemninga (om man kan kalle ei stemning levende, that is), og manuset er veldig, veldig pent.
Ja. Så dette er en bra film, altså. Prøv å ikke la dere skremme av mitt forrige innlegg.
Dommeren har talt: 5
"The crime you see now, it's hard to even take its measure. It's not that I'm afraid of it. I always knew you had to be willing to die to even do this job. But, I don't want to push my chips forward and go out and meet something I don't understand. A man would have to put his soul at hazard. He'd have to say, "O.K., I'll be part of this world."
SvarSlettDet er et eller annet med førstedelen der Ed Tom snakker som gir meg gåsehud. Den lettere melankolske, nostalgiske stemninga. Hele filmen er en fryd å se på. Filmkunst tror jeg det kalles. Jeg elsker forøvrig også scenen mellom vår mann Sugar og mannen på bensinstasjonen.