onsdag 22. juli 2009

Be Kind Rewind (2008)

Jeg veit jo helt egentlig at det er så feil, så feil å sammenligne filmer opp mot regissørens tidligere triumfer, men når det er snakk om Michel Gondry, er det faktisk uunngåelig. Jeg mener, hallo. Vi snakker om fyren som står bak gullklumper som Eternal Sunshine of the Spotless Mind og Science of Sleep. Michel Gondry er den eneste grunnen til at jeg så denne filmen i det hele tatt. Så ja; uunngåelig.

Jack Black føkker opp videobutikken som bestevennen hans har lovt å passe på mens onkelen hans er borte ved at han gjør seg sjøl magnetisk og visker vekk alt som er av innhold på de stakkars søte VHS-bånda. I håp om at de trøtte innbyggerne i ingenmannslandbygda deres ikke vil merke noen verdens ting, bestemmer de seg for å spille inn filmene sjøl. Mot all formodning blir dette tatt imot med åpne armer, kyss, klapp og klem, og idyllen er et faktum. Det vil si, helt til Hollywood finner ut at de snyter på rettighetene deres.

Det er ikke til å komme ifra at dette er ei søt historie. Det er jo det. Og jeg lar meg sjarmere. Jeg gjør jo det. Men det er noe alvorlig i veien med rollebesetninga her. Mos Def er sympatisk, men når man går fra å ha Gael García Bernal i hovedrollen i Science of Sleep, til, vel, Jack Black i Be Kind Rewind, så er overgangen alt annet enn glidende. Jeg er av den oppfatninga av at svært mange av dem som leser bloggen min, veit åssen mitt forhold til førstnevnte er. Jeg kan bare si med en gang at forholdet mitt til sistnevnte er ca. motsatt. Jeg veit ikke helt, jeg syns bare det blir for mange grimaser og kroppslyder, akkurat som med Jim Carrey. Det er moro til en viss grad, helt til det bare blir krampaktig og manisk og slitsomt. Jack Black greier bare ikke å være morsom ved hjelp av overspillinga si, og når de morsomme øyeblikka i filmen er ganske halvhjerta i tillegg, blir dette sjelden mer enn skjeive smil og lav fnising.

Men det er ikke bare elendighet. For uansett hvor uheldig han måtte finne på å være med rollevalget (og la det være sagt; jeg likte faktisk Jim Carrey i Eternal Sunshine), så er det ikke til å komme ifra at Michel Gondry er en habil mann, sånn, generelt. Og ja, historia i seg sjøl er, som nevnt, ekstremt sjarmerende, og den har, hva skal jeg si, stort potensiale. Det er bare synd å se den bli sløst bort på herr Black og et svakt manus. Men alt i alt koste jeg meg jo tross alt mens jeg så den, så du kan trygt se den uten å ødelegge lørdagskosen.

Dommeren har talt: 4

5 kommentarer:

  1. Er ikke så veldig lenge siden jeg så denne filmen, og jeg moret meg :) Hehe. Jack black kan være litt festlig selv om han tar'n litt for helt ut. Det er ikke en film jeg ville forsøkt å vrenge så mye ut av, annet enn underholdning mens man ikke er fastlimt i skjermen, men for å si det kort:

    Hvis man bare akspeterer og nyter, så er dette en svært så underholdende film!

    Forresten, den Science of Sleep, den så jeg en gang (mulig det var dumt at jeg var så trøtt), men jeg klarte ikke riktig å gripe fatt i den. Er den så ekstremt diffus som hjernen min forteller meg, eller bør jeg se den igjen i våken tilstand?

    SvarSlett
  2. Enig med Marta i at du bør lære deg å slappe av når du ser film, Børt. Ikke tenk på Gael Garcia Bernal når du ser Jack Black, det må du da skjønne blir feil. Ta det som god, søt underholdning med sjarmerende skuespillere, for det er det denne filmen er! :)

    SvarSlett
  3. Jeg liker Jack Black, jeg?
    Mest fordi han er awesome i Pick of Destiny. Ahahahaha. Strawberry River! *dø av latter*
    Det er så teit at det er morsomt.
    Og School of Rock! These children have touched me...

    menuansett, jeg har ikke sett filmen så jeg har ikke noe å si :D

    SvarSlett
  4. jeg er veldigveldig enig med deg! det kan forøvrig nevnes at jeg liker jack black litt, pga tenacious d og school of rock, men jau. firer virker riktig.

    og, waah, jim carrey i eternal sunshine of the spotless mind var fantastisk! det var sånn: whot? jim carrey? hva gjør du her? men så gjorde han det overraskende bra og bare woah-et meg. <3

    SvarSlett
  5. @ Marta og Vibeke: For all del. Det er jo ikke en dårlig film. Og det var jo det jeg sa innledningsvis og; at liksom, når mannen har såpass perlefilmer på samvittigheten fra før, merkes det ekstra tydelig når en ny film ikke er like fantastisk som de foregående. Og Marta: den er nok temmelig diffus, ja, men det er nok litt av poenget ;3

    @ Imma: School of Rock er jo faktisk litt festlig, wøhø. Det er bare det at jeg føler jeg blir litt... lei... når han spiller likt i alle filmer.

    @ Kristina: Enighet! <3

    SvarSlett