Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)

(Før noen andre enn meg sjøl påpeker det: selvfølgelig er ikke bildet tilfeldig valgt.)

Anmeldelsen dere alle har venta på! Jeg veit det nok.

Det er nesten så jeg ikke gidder å ta et handlingsreferat, fordi jeg mener, hallo. Det er HbP. Alle veit hva den handler om. Men fordi jeg liker system og orden, på tross av hva foreldrene mine måtte tru om nettopp dét, gir jeg det likevel: Altså, herr Potter er tilbake for år nummer seks på Hogwarts. Egentlig hadde han gleda seg til å ikke ha potions mer, men hey, det viser seg at Snape, som nå er lærer i Defence Against the Dark Arts i steden, er bytta ut til fordel for Slughorn, som aksepterer elever med Harrys karakter i timene sine. Han har ikke bøkene han trenger, så han får låne i gammal fillete ei. Som tilfeldigvis inneholder forklaringer på åssen man skal koke sammen de vanskeligste saker og ting, i tillegg til at noen hjemmesnekra fiffige... eh, spells? (hva heter det på norsk?)... er skrevet inn i den. Samtidig pønsker Draco på noe, og Dumbledore vil ta ekstratimer med ham.

Noe sånt? Sånn cirka. Og nå må jeg bare si med én gang at jeg på mange måter skulle ønske at jeg ikke hadde lest boka på forhånd, fordi da blir man jo alltid skuffa. Og jeg greier liksom ikke å unngå å sammenligne de to når jeg anmelder heller. Så la meg bare si som jeg alltid har syntes om de andre filmene og: slapp av! Dere trenger ikke å leike rally gjennom filmen! Og fordi jeg ikke gidder å ramse opp alle de scenene jeg syntes var teit at de utelatte, går vi like greit videre med én gang.

Jeg må si med én gang at jeg riktignok antakeligvis syns dette er den beste av Harry Potter-filmene etter ener'n og toer'n. Som andre har påpekt før meg andre steder, så er den jo morsom, og Rupert Grint er like herlig som han alltid er. Daniel Radcliffe er som ei motvekt plattere enn han noen gang har vært, og så har du Tom Felton i den andre enden av skalaen igjen som har gått fra å så godt som parodiere Draco tidligere, til å endelig yte rollefiguren sin den rettferdigheten han fortjener. For jaaaah, uansett hva Vibeke måtte finne på å si, så imponerte han meg inn til marg og bein, og han er, sammen med alltid fantastiske Alan Rickman, verdt filmen aleine. Veggslengingsscena! Fuglescena! Dumbledore-scena! Scena der [SPOILER] Harry skriker "I TRUSTED YOU!" og Snape snur seg og bare dét ansiktsuttrykket, og han på mange måter er på sitt aller beste i filmen og jeg blei nok en gang overbevist over hvor fabelaktig skuespiller han er, for hvor mange andre greier egentlig å formidle hele verden i bare et blikk, liksom [/SPOILER]!

Filmens største skuffelse var imidlertid Sectumpsempra. Mange av dere har garantert hørt meg whine om den allerede, men for ordens skyld: når det står i boka at Draco blir "slashed", så forventer jeg faktisk hakket mer blod og gørr enn bare de stakkarslige flekkene og litt blod i vannet. Og Snapes reaksjon var ikke hva jeg håpa på heller. Han skulle jo storme inn og kaste Harry til side fordi han ikke hadde øye for annet enn å heale Draco. Sukk.

Jeg innser jo nå at dette på ingen måte blei så mye en anmeldelse som skuffa fangirl-sammenligning, men herregud, hva forventer du. Det er jo den nyeste Harry Potter-filmen. Jeg er ikke gud heller.

Så bare for å være litt mer seriøse og filmkritiske på slutten: det var kule spesialeffekter, og det hele ser jo sinnssykt stilig ut.

Dommeren har talt: 4