Faren til Antoine har fått hjerteattakk, og han må flytte fra storbyhverdagen sin til bøgda for å hjelpe mora og broren med butikken deres, som altså består i en bil som kjører rundt med de viktigste varene og stopper her og der så folk kan kjøpe. Litt som isbilen, med andre ord. Før han drar, greier han å samle opp mot til å invitere med seg Claire, som han er betatt av.La dette være sagt: er du ikke forelska i den sørfranse landsbygda fra før, kommer du til å sverge evig troskap etter å ha sett denne filmen. Den er så nydelig skutt at du føler et intenst behov etter å fylle ut et flytteskjema på flekken. Så om du ikke overhodet er interessert i faktorer som medmenneskelige forhold og den, hva skal jeg kalle den, indre psykologien du ellers finner i filmen, er det likevel fullt mulig å nyte den fullt og helt som et reinspikka stykke billedpoesi. Og dette gjelder ikke bare de eventyrlige sveipa over landskapet. Også andre scener, som en helt vidunderlig sekvens som involverer Antoine, Claire og noen hvite slør, er nok til å utløse øyeorgasme hos enhver.
Som nevnt er dette ikke bare vakkert å se på. Filmen har en veldig minimalistisk stil som snarere hinter om ting enn å dytte det opp i trynet på leseren. Det er så mye under overflata her, praktfullt symbolisert ved stillfarne Antoine som liksom bare glir gjennom livet, sosialt awkward og innadvendt som han er. Broren hans, faren, alle innbyggerne i landsbyen; alle karakterer, store som små, har sin egen historie som filmen lar oss glimtvis ta del i. Og nettopp på denne måten minner filmen oss som seere på det lille hverdagsmirakelet som jeg er evig fascinert av, nemlig åssen tilsynelatende helt ordinære mennesker òg bærer på sine unike ekstraordinæriteter.
Som med mye annen kunst, er ikke dette en film for utålmodige. Her er det de finstemte relasjonene og følelsene som er i fokus, samt den allerede nevnte estetikken. Jeg kjenner altfor mange som ville ha avfeid denne lille diamanten som "kjedelig", men er du blant dem som er åpne for filmer av denne typen, vil du kunne finne stor glede i denne.
Dommeren har talt: 5
Du fikk filmen absolutt til å høres interessant ut, men jeg tror nok at jeg i skrivende øyeblikk hadde vært litt for utålmodig egentlig. Med det sagt så likte jeg det du skrev om hverdagsmirakelet med det ekstraordinære tilsynelatende ordinære mennesker bærer på, sånt fascinerer meg og :)
SvarSlettJeg er selv rett tynn og mente ikke tynne folk er stygt på noen som helst måte, men synes ikke det er mer fint med tynne jenter på catwalken enn en str. 36!
SvarSlett@ Karoline: Ja, den er fin <3
SvarSlett@ Cummie: Ja, det kan jeg være enig i :]