Noen ganger, sånn som akkurat nå, savner jeg Bø helt absurd mye. Ikke bare studiet - sjøl om, herregud, alle andre studier i hele verden virker sikkert kjedelige og meningsløse i forhold - men bare hele greia der. Jeg savner for eksempel vinteren der. Jeg savner at det er midt på natta, tjue minus, kanskje januar, februar, og jeg går ute med rimfrost og knirk-knirk under føttene, kanskje berusa av enten det ene eller det andre, hører på Salem på headset, eller prater skit/filosofi/følelser med Linda eller Kolbjørn eller begge. Jeg savner å fryse, fordi det var så godt å fryse der. Og jeg savner Porsgrunn, jeg savner november, da Linda og jeg så stjerner og vi pynta oss med visne blomster i håret, og vi var fulle nesten hver dag, og hørte på Cherry Bomb på badet i det nydelige fønkishuset fra søttitallet med barokke møbler i seg. Og jeg veit at det var sånn på denne tida i fjor og, bare at da savna jeg Skiringssal, og jeg trenger sikkert bare litt tid på meg til å vokse inn i veggene i den bohemske Frogner-leiligheten vår, for jeg er flink til å leve i nuet bare jeg kommer så langt, men bare ikke akkurat nå. Ikke helt ennå.
I morra blir en fin dag, da. Splittet kjerne der Eirin skal lese og Unnveig og Kolbjørn skal spille. Og så skal vi drikke vin!
Denne sangen blei min faste jeg-venter-på-fine-folk-som-kommer-med-nattoget-på-vinteren-sang. Seriøst. Jeg står fortsatt på perrongen med de gule lysa og fryser ræva av meg og nyter det hver gang jeg hører den.
Jeg skjønner følelsen og du skildrer den godt :) Det er en av de tingene jeg liker veldig godt med skrivestilen din for jeg leste jo utdraget fra romanen din og syntes det var veldig fint, men en del av meg syns de tingene du skriver der du ikke bruker noen skrivetriks og ikke prøver å skrive skjønnlitterært eller noe er enda finere fordi du er så ærlig og det mest personlige gjerne er det som man også kjenner seg mest igjen i :)
SvarSlettVeit ikke om den kommentaren ga mening. Husk at det sikkert vil bedre seg etter hvert og at Oslo faktisk er en utrolig fin by når man blir kjent med den =D
Og vi ses på Splittet Skjerne!
Yeah, same. Men lykke til med å ha det amazing dette året også!<3
SvarSlettÅh, know the feeling. Men det er egentlig en god følelse, og bare, ja? ting går seg til, og du er uturlig fin, sånn du veit det.
SvarSlettHehe, takk for det, Karoline. Men nå har jeg uansett gått mer eller mindre helt bort fra den skrivestilen jeg hadde før òg, da.
SvarSlettMen joda. Bare jeg får en jobb nå, så.