Skrivebuatreff 2011

Jeg syns det var fint, jeg.


Jeg liker at jeg kan henge med enkelte mennesker kanskje én gang i året, kanskje sjeldnere, eller kanskje jeg møter dem for første gang, og så møtes vi igjen på Skrivebuatreff og så kan vi fortsette samtalen akkurat der vi slapp sist.

Jeg liker minnene de ga meg som jeg kan se eller ta på, og plutselig være tilbake sammen med dem:

(Altså det søte armbåndet av grasstrå som Terese fletta til meg.)

Og ikke minst:


Og så denne, da, herregud:


bare fordi jeg fikk flest stemmer i skrive-dikt-ut-fra-avisutklipp-man-fikk-fra-sidemannen-konkurransen. Sofia tok bilde av mitt, men jeg veit ikke hvor lett det er å se hva som står:


"ikke noe igjen
bare det vakreste jeg har"

Jeg liker at internhumoren vi har opparbeida fra åra og månedene før blir videreutvikla, og at jeg for noen dager har gått fra å være fylleonkel Åge til onkel Kremtopp. Takk for kremtoppene, forresten, Daniel. De var veldig gode, og jeg har spist dem opp alt, med god hjelp fra ymse andre treffgjengere:

Takk for fine dager i vakre Kristiansand, alle sammen. Dere er gode å ha.

(Har jeg nevnt at det er koselig om dere skriveinteresserte der ute vil melde dere inn i Creare?)