Kristiania-bohemen @ Frogner

Dette er mine fine samboere for et par uker siden utafor døra rett før vi skreiv kontrakt.

Og nå bor vi jaggu her. Ikke Linda helt ennå, da, men vi venter (u)tålmodig.

Gjett hvilken du må ringe på for å komme til oss, da:

Foreløpig er det ganske lite fancy her, men vi håper det kommer med tid og penger (og Linda). Gangen vår, for eksempel, ligner mistenkelig mye på en gang:

Men vi har Pez-pin-up-dame på veggen, da!

Vi har enda en gang, vi:

Uspennende og rotete, men at det er en gang, kan ingen ta fra den.

Forholdsvis kaotisk stue:

De som bodde her før oss, etterlott seg masse randomme bilder og et par stygge sofaer. Vi venter fortsatt i spenning på en container vi blei lovt som kan ta seg av problemet.

Kjøkkenet vårt:

Heller ikke dét så veldig interessant ennå, men vi har flere vakre enkeltelementer, da, sånn som ovnen vår, de skrå bestemorskapa, tekannene, oppslagstavla og de fine kjøleskapsmagnetene:

Badet vårt er gammalt, men nydelig:

Seriøst, tapeten:
Den er ikke egentlig i flere nyanser, bare lyset som gjør sånn med det.

Jeg gikk på rommet til Linda (i hovedsak fordi hun strengt tatt ikke bor her ennå) for å ta bilder derfra og, for hun har det største rommet. Det funker dessuten litt som ei slags ekstrastue, for det er hun som blant annet har balkongen.

Hun har fine ting på rommet sitt som vi, hvis Linda godkjenner vedtaket, har lyst til å flytte inn i stua:

Og, le grand finale, rommet mitt:



Heller ikke her er alt på plass ennå, men det begynner å komme seg.

Og for dere som lurer på åssen det går på UiO, kan jeg hilse og si at det går elendig. Joda, jeg har prøvd, men altså... kort og cirka bloggvennlig versjon: i dag, etter å nok en gang ha kommet et kvarter for seint til seminar, trengte jeg bare å sitte der i ti minutter før det blei for mye, og jeg løp ut på gangen og grein. Jada, det er hvor tilbakestående jeg er. Nå håper jeg bare å finne en jobb snart. Plis, noen! Sjøl om jeg er tilbakestående, betyr ikke det at jeg ikke vil ha penger!