Noen inntrykk

Å gå på skole er helt OK. Verken mer eller mindre. Jeg har ennå ikke følt et behov for å løpe ut på gangen for å grine. Det er jo en god ting. Men igjen, jeg har også bare hatt to dager skole foreløpig. Alt kan jo forandre seg.

Jeg har brukt veldig lang tid på å komme meg fram og tilbake. Det at den første bussen til Brumunddal går fem på sju om morgenen, og den siste bussen halv seks på ettermiddagen, har vist seg å være en særdeles kinkig situasjon. Sånn, med tanke på at jeg bruker omkring to timer hver vei, mener jeg.

Men i går skreiv vi faktisk under ei husleiekontrakt. Nå som alle studentene ved Høgskolen i Hedmark har fått et sted å bo, har studentsamskipnaden der åpna for andre studenter òg. Husleia er så billig at jeg sannsynligvis har råd til månedskort på tog, og da er plutselig veldig mye gjort. Så om noen dager blir det Hamar.

Sjøl om det har vært litt fint å bli tvunget til å sitte på skolen et par timer før forelesninga egentlig begynner òg, bare fordi bussene går med så store mellomrom. Dere veit, aleinetid. Tenketid. Skrivetid.

And now for something completely different: dere bør kjøpe I dypet av en ruin nå, hvis dere ikke allerede har den. Den trykkes ikke opp i nytt opplag, og er i ferd med å bli utsolgt fra forlaget. Det som er inne i butikkene nå, er det siste som er igjen av den. Billigst er den forøvrig her.