Pappesker, trevegger og gipsrosett

Det er ei uke til jeg flytter, men siden jeg bare har klart å slåss meg til én fridag i neste uke, må jeg pakke så godt jeg kan nå som det er helg.

Vel. Jeg er ikke trist, men jeg er jo litt halvbekymra. Vi har ikke fått noe sted å bo ennå, så med mindre det skjer i løpet av neste uke, flytter jeg midlertidig inn hos foreldra til Jørgen. Det kommer til å bli en kronglete vei til skolen, så jeg håper virkelig det er verdt det. Jeg har ikke turt å søke stipend og studielån ennå, for hvis jeg avbryter enda et studium, mister jeg retten til stipend i framtida. Håper bare så inderlig at det går bedre denne gangen. Og at folka i klassen min ikke er altfor kjipe. Og at ikke fadderne er altfor innpåslitne (det er de sikkert). Og at ikke alle kommer til å syns at jeg er rar og asosial (til tross for at jeg er det). Og at ikke alt kommer til å føles som et ork, at jeg kommer til å ha i det minste et snev av motivasjon, og at alt bare kommer til å føles annerledes fra hva det er nå. Folkehøyskole og forfatterstudiet har nok gjort meg ganske bortskjemt. Ikke alt kan være morsomt. Problemet er at det virker som om alle andre aksepterer det, mens jeg bare så vidt klarer å dra meg gjennom hverdagen hvis ting ikke er engasjerende nok. Og jeg er på generell basis ganske uengasjert.

HERREGUD DET ER SÅ MYE JEG GRUER MEG TIL.

Faen.

Og så har jeg blitt sjuk. Det passer ganske dårlig.

Kan ikke noen komme hit og drysse alvestøv på meg?