Tre anbefalinger på C

Current 93 - Det var Kolbjørn som introduserte meg for den musikalske hovedplattformen til poet, kunstner og mystiker David Tibet. Den sjuende april i fjor dro Kolbjørn, Jørgen og jeg til Malmö for å se dem live, siden dette tross alt var første gang de spilte i Sverige, og andre gang de spilte i Skandinavia i det hele tatt. Og til tross for at folk jeg har prøvd å omvende har påstått at det er for sært, spenner de over så utrolig mange forskjellige musikkstilarter at det er vanskelig å si at de er for mye av noe som helst. Den eneste fellesnevneren må vel være at i hvert eneste album er det så mye symbolikk å ta tak i, så mange referanser, så mye å oppdage. Ved å trekke fram låter som Lucifer Over London og Whilst the Night Rejoices Profound and Still, kan man se litt av det stilmessige spennet. Begge sangene, som alle sangene deres forøvrig, er sunget på Tibets snakkespråk, med alt det inneholder av allusjoner og intenst lyriske bilder.

Cappelens Forslag - Kanskje Norges kuleste bokhandel. De holder til i Bernt Ankers gate 4, og reiser gjerne verden rundt for at du skal få tak i akkurat den utgaven av akkurat den boka, den boka Norli og Ark ikke ville ta inn fordi de ikke så markedsinteressen. Her finner du bare brukte bøker, de har midnattsåpent hver torsdag og er ofte vertskap for ymse litteraturorienterte hendelser i byen. Og hallo, de serverte absint på åpningsdagen sin, liksom. Absolutt noe av det jeg kommer til å savne ved å flytte fra Oslo by (og som jeg betimelig glemte å nevne i forrige innlegg).

Cirque du Soleil - Sirkus med dyr er grusomt og kynisk, sirkus uten dyr kan være utrolig magisk, og Cirque du Soleil er sikkert ganske mainstream for den nisjen av verdens befolkning som er nysirkus-nerder, men da jeg så dem i Oslo Spektrum for en del år siden, blei jeg ganske betatt. De har flere kjente forestillinger, blant annet Alegría og Delerium, der de danser og svever gjennom lufta for å fortelle en historie som går gjennom flere akter og mange utrolige enkeltprestasjoner fra dansere, akrobater og sangere. Dessuten komponerer de sin egen musikk, som er akkurat så vakker som forestillingene deres krever. Alegría er en av mine favoritter, og her kan den høres til en collage som bare viser et lite utdrag av hvor talentfulle utøverne er og hvor stemningsfullt hele showet er: