Inspirasjon: London 1850

Altså, misforstå meg rett. Jeg skulle overhodet ikke ønske at jeg levde på 1850-tallet, eller 1800-tallet i det hele tatt. Men tenk om jeg bare kunne ha besøkt 1800-tallet via en tidsmaskin? London i viktoriatida er noe av de kuleste, stiligste og, tør jeg si det?, litterære som fins. Seriøst, jeg har så lyst til å skrive en London 1850-roman at dere aner ikke, jeg har bare ikke peiling på åssen jeg skulle gjort det. Det er muligens sansen min for alt som er estetisk vakkert, blanda med at jeg er en født pessimist og elsker depressive bøker og filmer. Og hva er vel mer estetisk vakkert, pessimistisk og depressivt enn møkkete, stinkete, brolagte London-gater, horer på hvert gatehjørne, opiumsbuler, dekadente kunstnere og forfattere fulle på absint, de vakreste kjolene motehistorien noen gang har produsert og en skyhøy dobbeltmoralisme? Jeg har i kjent stil samla sammen et knippe bilder, og som før: klikk på bildet for å komme til bildekilden.

For videre inspirasjon: les Oscar Wilde og Charles Dickens. Se From Hell, Sweeney Todd og i og for seg et uendelig utvalg flere filmer, men jeg liker de to veldig godt. Hør på Emilie Autumn.