Men hva spiser du egentlig? #4: Middagsform

Jeg er klar over at dette kommer til å høres litt sånn overdrevent gladmisjon ut, men likevel: ååååååhhh, jeg er så glad for at jeg er vegetarianer! Til og med hvis vi ser bort fra de reint åpenbare grunnene, så har denne livsstilen og dette kostholdet tvunget meg til å utforske matvarer og ingredienser jeg før aldri ville giddet å tenke over, og gjort meg utrolig mye mindre kresen og uendelig mye mer åpen for nytenking i matveien. Alle de grønnsakene jeg før gikk glipp av, men som jeg nå elsker! Dette har igjen gjort at jeg har blitt veldig glad i å lage mat, og faktisk syns det er skikkelig gøy. Tenkte å dele en fryktelig enkel og fryktelig god middagsrett med dere i dag, som for én gangs skyld er tydeligst inspirert av tradisjonell, norsk mat. Jeg pleier egentlig å helle mot asiatiske mattradisjoner på mitt eget kjøkken, men ikke alltid, nei:

Jeg er ikke helt sikker på hvilke av disse to bildene som er minst blurry, så begge får lov til å være med. Og for ordens skyld: dette var før det gikk i ovnen! Dette er en middag inspirert av Veganmisjonens middagsformer, og er et latterlig enkelt konsept: legg det du vil spise i ei ildfast form, bak i ovnen ei viss tid med aluminiumsfolie over, og vips så er middagen servert, nesten helt av seg sjøl. 

I denne middagsforma har jeg hasselbackpoteter helt øverst, med smør, salt, pepper, paprikapulver og ost, og fra venstre brokkoli, gulrøtter, reddiker, vårløk og lotusskinke, det hele overstrødd med fersk, hakka rosmarin. Lotusskinke er noe rart noe, skjønner dere. Det kan kjøpes på asiatiske matbutikker, jeg kjøpte denne på ScanAsia i Storgata. Helt vegetarisk! Og til de av dere som syns det er rart at vegetarianere absolutt skal ha noe som smaker kjøtt: det er jo ikke det at jeg ikke liker kjøtt som er grunnen til at jeg ikke spiser det. Tvert imot syns jeg kjøtt er kjempegodt, men det strider mot alle mine moralske prinsipper å spise det. Derfor syns jeg det er kjempefint at det fins produkter der man kan få smaker som ligner på kjøttsmaken, uten at noen dyr trenger å dø for det.

Sånne middagsformer kan man putte alle mulige godsaker oppi, avhengig av hva man sjøl liker. I denne middagsforma blei hasselbackpotetene såpass saftige at verken Jørgen eller jeg savna noe saus eller tilsvarende, men her er det altså fritt fram å koke sammen for eksempel brunsaus eller bernaise og ha over til slutt, eller servere med for eksempel rømme, tzatziki eller hummus. 

Jeg pleier sjeldent å ha helt oversikt over hvor lenge ting skal være i ovnen og sånn, men mellom 200 og 225 grader pleier å være et OK utgangspunkt. Pirk litt i grønnsakene og skinka etter en halvtimes tid, for eksempel, og la det stå litt lenger hvis det fortsatt virker hardt.

---

Sånn apropos ingenting, så reiser jeg til Island neste uke! Vi ses når jeg har kommet tilbake igjen uka etter. Satser på at det blir fett.