Du er menneske nå

Dette er sannsynligvis det dårligste bildet jeg noen gang har tatt, men jeg skylder på et stappfullt lokale - noe som bare skulle mangle, egentlig:

Dette er Eirin som leser fra debutboka si, diktsamlinga Du er menneske nå. Slippfesten i går var superbra, med utrolig mange fine folk, vakre opplesninger og ikke minst ei bok med et helt nydelig cover som bare venter på å bli lest:

Kan kjøpes hos de fleste bokhandlere, eller for eksempel fra hjemmesidene til forlaget.

Jeg har bare så vidt rukket å bla i den, men du verden så mye skjør og underfundig poesi den er fylt med, sånn som dette stykket, fra side 37:



i de mørke grottene under havet: nesten usynlige mikroorganismer som knapt har utviklet seg siden urtida. de har tilpasset seg kulda, trykket, den vedvarende mangelen på lys. jeg finner trøst i dette, i dypvannskreaturene. hermafroditter med oppblåste øyne, kropper som lyser i håp om å bli sett, millioner av livsformer vi ikke veit om. i fraværet av liv finnes bare muligheten for liv.



Takk, Eirin, både for en fabelaktig slippfest og for at du skriver så melankolsk og eventyrlig om de vanskeligste tinga. Jeg gleder meg allerede til neste bok.