onsdag 25. november 2015

Personlige nyheter

Så,



jeg skal trykkes i de kommende utgavene av henholdsvis Kamilla og Bøygen, og det er jo ganske stas! Dere er hjertelig velkomne på slippfest når det nærmer seg, men det skal jeg selvfølgelig minne dere på seinere.

Av helt andre ting, kan jeg nevne at jeg endelig har samla opp nok mot til å bestille en legetime der jeg har bestemt meg for å be om henvisning til psykolog. Dere som har fulgt denne bloggen ei stund, har sikkert fått med dere at jeg på generell basis ikke har det så bra som jeg kanskje burde hatt det, og for noen dager siden gikk følgende opp for meg: jeg er tjuefem år, og har hatt det sånn i sikkert over ti år nå. Må jeg virkelig vente enda ti år før jeg tør å be om hjelp? Jeg har ikke lyst til å bli pensjonist før jeg innser at jeg livet kan være en fin ting å ha.

Jeg er supernervøs på grunn av tre ting: 1. Jeg syns at å gå til legen er kjempeskummelt. 2. Jeg syns at å snakke om åssen jeg har det er kjempeskummelt. 3. Jeg syns at å snakke med folk jeg ikke kjenner er kjempeskummelt. Dermed skal jeg gjøre tre av de skumleste tinga jeg veit om på én gang, og attpåtil er jeg redd for at jeg kommer til å underdrive. Det er jeg nemlig ganske flink til, uten at jeg veit hvorfor. Da jeg gikk til legen med senebetennelse i armen en gang, og hadde så vondt at jeg holdt på å begynne å grine, sa jeg til legen at det var "litt vondt", og på spørsmål om det blei et problem i jobben min, svarte jeg "neida", selv om jo, herregud, jeg klarte jo ikke å jobbe i det hele tatt. Det er vel den samme refleksen som gjør at jeg svarer "bra" hver gang noen spør åssen jeg har det.

Jeg er veldig redd for at jeg skal komme til å bryte sammen i krampegråt hos legen bare fordi jeg er så enormt nervøs, og jadajada, jeg veit at det å gråte ikke er noe å skamme seg over, men ikke desto mindre føler jeg meg utrolig skamfull og nedverdiga når jeg begynner å gråte foran noen. Om ikke annet, så kanskje det i det minste styrker troverdigheten min, da. For det er en annen ting. Jeg har hørt utallige skrekkhistorier om folk som har bedt om nettopp psykologhenvisninger og sånn, som bare har blitt møtt med "men alle har det litt tøft i blant, gå deg en tur, du, så føler du deg bedre", og jeg er oppi det hele veldig redd for å ikke bli tatt på alvor.

SÅ MANGE TING HERREGUD.

Men jeg er glad jeg i det minste har bestilt legetime. Jeg har til og med skrevet under "kommentar" (fordelene ved å bestille legetime via nettskjema): "ønsker henvisning til psykolog". Bare sånn at jeg ikke skal feige ut i siste liten og heller si at jeg har vondt i hodet eller noe sånt når jeg kommer dit. Og grunnen til at jeg endelig turte å bestille den legetimen, er utelukkende på grunn av alle de kjempeflotte folka jeg kjenner som skreiv så mye fint og oppmuntrende og motiverende til meg på Facebook da jeg ba om råd til å tørre å bestille legetime. Dere veit hvem dere er. Jeg digger dere.

Så altså, den 2. desember skal jeg til pers. Jeg gruer meg så utrolig mye, men jeg gleder meg til det er gjort, og til jeg forhåpentligvis kan begynne å få det bedre.

Og før det har jeg heldigvis Christiania dannede selskabs Skøiteaften å se fram til. Bli gjerne med.

5 kommentarer:

  1. Først og fremst: hurra for tekster som skal trykkes! Veldig glad på dine vegne, det er ordentlig kult :)

    Angående legetime og psykolog-planene tror jeg det vil kjempebra, ting man er veldig skeptisk til på forhånd pleier som regel å gå mye bedre enn man fryktet. Samtidig skjønner jeg godt at du er bekymret for som du sier så innebærer det å gjøre ting du er redd for, men som sagt så tror jeg at det vil gå bra. Uansett skal du vite at jeg syns du er skikkelig tøff for det krever mot å tak i sin egen situasjon og jeg syns også det er virkelig flott av deg siden jeg vil at du skal ha det bra med deg selv og dette kanskje vil hjelpe så du får det bedre. Som du sier hadde det jo vært synd om du måtte vente til du var pensjonist før du hadde det bra. Har ikke så mye annet fornuftig å si, men lykke til, klem og håper du får det fortreffelig på skøiteaften :)

    SvarSlett
  2. Gratulerer med tekster som skal på trykk! :D

    Heier på deg! Lykke til på legetimen! Jeg hadde min første psykologtime i fjor - det var veldig skummelt å søke hjelp, og møte opp til den første timen, men jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Noen ganger har jeg tenkt i de baner "at jeg fortjener å ha det vondt / jeg fortjener ikke bedre", og latt være å bry andre med problemene mine, men så en dag satte jeg ned foten og bare nok er nok - jeg fortjener ha det bra. Og det gjør du òg - du fortjener å ha det bra med deg selv! ♥

    Som Øyvind Hammer (motivator) sier: "Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig"

    SvarSlett
  3. krysser alle fingrene eg har for deg!!<3

    SvarSlett
  4. Masse gratulerer med publiserte tekster (snart.) Moro med medgang. Når det gjelder å søke hjelp så heia deg. Å inse og ville rydde er det viktigste steget vi kan ta. Lykke til herfra og de beste tanker.

    SvarSlett
  5. Tusen takk for fine kommentarer, dere! Det gleder meg utrolig mye.

    SvarSlett