søndag 12. august 2018

Det står aldri stille, og likevel står det stille

Lierposten hadde en liten sak om meg på torsdag.


... og dette er egentlig grunnen til at jeg nesten ikke blogger lenger. Jeg er lei av å ikke kunne være forfatter. Jeg er utålmodig, jeg har lyst til å gi ut noe nytt , mest fordi det ville løst meg fra stillstanden jeg opplever for tida med utslitte dager og en jobb jeg egentlig ikke liker. Så den lille fritida jeg har, bruker jeg stort sett til å skrive. Og sånn må det bli, fram til jeg har fått gitt ut noe nytt, om det så er Mjuke, svarte stjerner eller novelleprosjektet mitt eller om jeg skulle klare å skape noe som kan ligne en rød tråd mellom dikta mine og kortprosaen min og overbevise et eller annet forlag om at det er ei samling, og ikke bare enkeltstående tekster. Det er litteratur eller ingenting, sånn som det har vært de siste åra, eller egentlig alltid. Det er bare det at det blir tydeligere og tydligere jo mer tid som går. Om jeg bare får gitt ut noe snart, da skal alt skje. Jeg skal blogge, jeg skal lese, jeg skal spille TV-spill, jeg skal lage musikk, jeg skal gjøre yoga. For akkurat nå tar alle andre ting fokuset vekk fra skrivinga, og dét kan jeg ikke ha noe av.

2 kommentarer:

  1. Fint intervju med deg. Håper virkelig du får utgitt noe igjen snart for du er så flink og du har jobbet så hardt for det og fortjener å lykkes så mye.

    Med det sagt så syns jeg det er verdt å fylle fritiden med mer enn bare skriving. Jeg syns ikke at du skal ha dårlig samvittighet om du noen ganger har fritid og prioriterer å lese eller blogge eller tv-spill eller liknende fremfor å skrive for det har en verdi det og. For meg er jo skrivingen mer en hobby der du har større ambisjoner riktignok, men jeg tror det ligger mye inspirasjon i andre inntrykk og som bøker eller film eller tv-spill eller musikk. Det føles feil at det skal måtte være enten eller...

    SvarSlett
  2. Takk! Og jeg er jo egentlig helt enig med deg. Jeg skulle ønske jeg klarte å kvitte meg med den dårlige samvittigheten jeg gjør hva som helst som ikke føles viktig nok, men jeg er en sånn person som får dårlig samvittighet for de utroligste ting. Jeg trur det er noe tvangstankeaktig ved det hele, og jeg må prøve å bli litt flinkere til å gi meg sjøl lov til å ikke være fornuftig hele tida. Og det du sier om andre inntrykk er jo helt riktig: det man skriver oppstår jo ikke i et vakuum, men som en potpurri av inntrykk man har fått gjennom bøker, kunst, filosofi, vitenskap og what not. Sånn sett er det få fritidssysler som er virkelig meningsløse.

    SvarSlett