Innkjøp: Kjøpte meg noe ny sminke i anledning bryllupet til Eirin og Eirik, men ikke noe spennende.
TV-serie: Fortsatt gjensyn med Game of Thrones, men også den nye sesongen av Orange Is the New Black, en serie som aldri slutter å imponere og berøre meg, pluss Netflix-serien The Alienist. Kule kostymer og grim stemning i New York seint på attenhundretallet. Anbefales alle som liker gotiske grøss og vintage-krim.
Film: Mennesker i solen, Heathers, The Witch og Ghost In the Shell. The Witch fascinerte meg litt – jeg ser ikke skrekkfilmer så ofte, og det er ikke fordi jeg ikke liker å bli skremt, snarere tvert imot, jeg elsker alt som er skummelt, men fordi jeg nesten alltid syns skrekkfilmer er dårlige. De skremmer meg så godt som aldri fordi jumpscares ikke funker på meg. Dette, trur jeg, har gitt meg en slags evne til å gjennomskue skrekkfilmer, og de aller, aller fleste er lagd utelukkende for å skremme, så når de ikke skremmer meg, står man ikke igjen med så innmari mye. Jumpscares er det billigste trikset i boka, og dermed har jeg stor respekt for skrekkfilmer som nettopp ikke lener seg i noe særlig grad på dem. De som tør å ta i bruk mer krevende virkemidler for å skape en genuint creepy stemning. Jeg syntes ikke The Witch i så måte var en fantastisk film, men jeg må likevel rose den for å nettopp unngå jumpscares. Det skumle i denne filmen er ikke egentlig heksa, men splittelsen hun indirekte klarer å skape innad i familien vi følger. Jeg klarte ikke helt å bli emosjonelt investert i karakterene, men jeg likte likevel det den nesten fikk til; å skape uhyggelig stemning uten å ty til billige, lettgjennomskuelige triks.
Musikk: Jeg har snakka om dette med å gjenoppdage musikk flere ganger her inne tidligere, og i juli gjenoppdaga jeg Radiohead. Jeg har et litt rart forhold til Radiohead, for jeg har to album av dem og syns egentlig de er helt fantastiske, men av en eller annen grunn hører jeg nesten aldri på dem. Plutselig ramla jeg innom Where I End and You Begin og bare... wow, for ei perfekt låt dette egentlig er. Det er noe litt creepy ved den, og den har en seig oppbygging – på sitt vis ikke helt ulikt filmen The Witch som jeg nettopp snakka om. Også elsker jeg – virkelig elsker – stemmen til Thom Yorke. Når han begynner å messe "I will eat you alive" mot slutten der blir jeg seriøst redd, og jeg elsker det. (Jeg klarte ikke å finne en versjon uten en eller annen uoffisiell musikkvideo, så bear with me her.)
Fin oppdatering. Høres koselig ut med bryllup, kult at du har fått sett Heathers siden jeg elsker å lytte til musikalversjonen og jeg har også sett nyeste sesongen av Orange is the new Black (har én episode igjen av siste sesong som jeg skal se i kveld), selv om jeg syns denne sesongen har vært litt svakere enn før (men fortsatt bra). Har ellers ikke badet i år selv, har tidvis hatt ganske lyst, men har vært nervøs for ymse ting (som hvor god jeg egentlig er til å svømme i hav siden jeg ikke har gjort det på så mange år), kanskje det blir bad neste år, vi får se.
SvarSlettJeg syns faktisk OITNB har holdt seg på et jevnt høyt nivå hele veien. Trur jeg er litt i mindretall når det gjelder den tanken, for har inntrykk av at alle jeg har snakka med syns det har tapt seg de siste sesongene, denne inkludert. Og disse gangene var faktisk første gangen jeg bada i havet på mange år, sist gang var da jeg var på Cuba i 2010, men det er fordi jeg er veldig pysete når det gjelder kaldt vann og havet i Norge generelt har vært for kaldt for meg å bade i. Men akkurat denne sommeren har det blitt rekordmange (hav)bad på meg!
SvarSlett