torsdag 27. september 2018

Throwback Thursday #12: Aloha verden – femte kapittel

Altså, på TVtropes snakker de om wish fulfillment. Følte liksom det var litt relevant å bare... y'know, kaste det ut her. Hva kan jeg si. Jeg hadde ikke så mange venner på den tida jeg skreiv dette. (Oooooog egentlig ikke nå heller, men det er ikke poenget.)

Del én og to av første kapittel.
Andre kapittel.
Tredje kapittel.
Fjerde kapittel.



”Mmm… Herlig!” sa Sid og drakk colaen sin med peanøtter oppi. Jeg satt ved siden av ham i flyet. Tobias satt med en gammel dame på andre sida av midtpassasjen. 
   ”Pass deg! Det er gift i dem!” sa plutselig Tobias idet den gamle dama skulle ta en bit av bagelen sin. Hun sendte Tobias et forferdet blikk, og Tobias gliste litt lurt. Han sa ikke at han bare tullet, men så tok ikke den gamle dama mer av bagelen sin heller, da.
   ”Når jeg blir stor, skal jeg bli flymaskin”, kom det fra Sid som hadde fått vindusplassen. Han satt og så ut. Jeg prøvde å lete etter tegn på at han spøkte i det triste ansiktet, men det så ut som om han mente det alvorlig. Ja, ja.
   Plutselig tok Tobias fram et brekkjern, brakk opp vinduet på flyet, skviste seg selv ut og tok selvmord. Nei da. I stedet tok han opp ei plastskje og begynte å spise yoghurten han hadde fått utdelt.
   ”Jeg liker ikke flymat”, sa jeg og skjøv kyllingsuppa til side. Den smakte ikke noe, og grønnsakene jeg hadde fått ved siden av, var ihjelkokte hermetikkgrønnsaker. Ikke videre delikat. Jeg bestilte i stedet en pose med potetgull.
   Reisen var lang og det skjedde ikke mye interessant. Bortsett fra at Sid og Tobias kom med noen heller usmarte kommentarer, var det fint lite å finne på. Til slutt kom vi nå fram da.
   ”Vi skal i studio i morgen”, sa Tobias da vi gikk av flyet. 
   ”Var det ikke i dag?” sa jeg, men innså fort hvor dumt det hørtes ut. Det var mørkt alt. 
   ”Vi skulle dra i dag og vi skulle i studio i morgen”, sa Tobias. 
   Vi gikk inn hvor vi fikk koffertene våre. Like etter møtte vi Roger, Rune og Gabriel. En av foreldrene til en av dem hadde bestilt en taxi, og snart var vi på vei til hotellet vårt.
   ”Det er helt utrolig at dette skjer med oss!” sa Roger vel inne i taxien. 
   ”Ja, jeg vet. Vi blir virkelig millionærer!” sa Sid. 
   ”Sid, da! Du babler alltid om at du skal bli millionær!” stønnet Tobias, ”husk at vi gjør dette bare fordi det er gøy, ikke for pengenes skyld!” 
   ”Ikke?” spurte Gabriel. 
   Tobias tenkte seg om, så sa han: ”Ok, da, litt for pengenes skyld, men hovedsakelig fordi det er gøy”.
   Jeg misunte det gode forholdet mellom Tobias og Sid. Enda så forskjellig de var utseendesmessig (til å være tvillinger, altså), hadde de helt lik personlighet. På en måte virket det som om Tobias var dagen med sitt gode humør, sine lyse klær i dueblå, grå, beige og hvit og søte smil og Sid var natten med de svarte klærne sine, den aggressive væremåten (i allefall til du ble kjent med ham) og generelt harde holdning og selv om natten og dagen ikke akkurat går sammen, greide jeg ikke å se for meg at de kunne krangle.
   Det var ikke langt til hotellet vårt og det første Gabriel gjorde da han kom inn i rommet, var å slenge seg ned på en gigantisk dobbeltseng og rope: ”Her skal jeg sove!” 
   ”Særlig det at du får sove der alene!” sa Rune, men akkurat idet han sa det, oppdaget han det vi andre alt hadde sett: At det var hele seks dobbeltsenger der inne, en til oss hver. 
   ”Wow, dette er en suite! Mmm, en herlig forsmak på livet som millionær!” utbrøt Sid og hoppet opp i senga nærmest tv-en og trykket seg inntil puten som han satte opp etter veggen. 
   ”Hei, den senga vil jeg ha!” ropte Tobias og begynte å hoppe i senga som Sid lå i. 
   ”Jeg tok den først!” sa Sid og hev puta si på Tobias. 
   ”Jasså? Så du vil ha putekrig! Hå, hå!” ropte Tobias, grep putene fra nabosenga og avfyrte en skur mot Sid. 
   ”Putekrig!” hylte Gabriel, tok med seg sine puter og kastet seg inn i kampen med iver og lyst. Også Rune fattet hintet og ga seg i kast med slåsskjempene. 
   ”Bli med du og, da vel!” sa Sid til meg mellom alle putene som haglet rundt ørene hans. 
   ”Ok!” ropte jeg og snart var jeg også med.
   Plutselig ble vi avbrutt av en høylydt snorkelyd. Alle frøs bevegelsene. Tobias sendte et sideblikk mot retning av døra til hotellrommet, og ganske riktig, i den senga som lå nærmest døra lå Roger og sov. 
   ”Hysj!” hysjet Sid, rotet rundt i en koffert (noe som førte til at Gabriel hvisket: ”Hei! Den kofferten er min!”), tok fram en pose med sminke og listet seg bort til Roger. 
   ”Nei! Ikke gjør det! Stakkar lille Roger!” sa Tobias. Sid snudde seg, de andre ristet på hodet, og så listet han seg tilbake igjen, tydelig skuffet. Så la vi oss til å sove alle sammen. 

Jeg fikk ikke sove den natten. Jeg lå og vred på meg hele tiden.
   ”Pssst!” hørte jeg fra noen. Jeg så opp og stemmen kom fra den andre siden av rommet, nærmere bestemt en som lå i senga si med en tordensky av et hår som stod til alle kanter. Det gikk litt tid før det gikk opp for meg at det var Sid uten lue.
   ”Får ikke du heller sove?” hvisket Sid og jeg ristet på hodet. Så jumpet han ut av senga og lusket over i senga mi hvor han hoppet opp og satte seg ved siden av meg. 
   Så sa han: ”Vet du hva vi gjør? Nå sminker vi ikke bare Roger, men alle de andre også!” Jeg fniste lavt og gikk med på det.
   Vi splittet oss. Sid gikk løs på Roger, som han egentlig skulle ha gjort, og Rune, og jeg tok Tobias og Gabriel. 
   Mens Sid tok sminken til Gabriel, tok jeg min egen som de hadde pakket ned. 
   Jeg klæsjet på med knallrosa neglelakk på Gabriel, Tobias fikk gull. Gabriel fikk lilla øyenskygge, Tobias fikk grønn. Rosa leppestift på Gabriel (som var mammas gamle jeg har arvet, men aldri brukt) og svart leppestift på Tobias. Begge fikk rikelig med rouge og mascara og jeg tegnet tjukke eyelinerstreker på begge to.
   Da Sid også var ferdig, gikk vi til sengs på nytt, mens vi fniste og lo for oss selv.
   Det gikk mye lettere å sove nå etter at jeg hadde hatt det litt moro. Jeg merket faktisk ikke at jeg sovnet, før Sid ristet i meg. Sola hadde så vidt begynt å sive inn mellom persiennene og jeg så opp på et bustetroll med en gang jeg slo øynene opp. 
   ”Fort deg! De våkner snart!” hvisket Sid hest og vi gjemte oss på badet for å følge med på når de kom.
   Ganske riktig. Tobias kom snart traskende ut på badet med utseende som ei billig hore.  
   ”Fett arbeid”, hvisket Sid og jeg mumlet et takk.
   Tobias stilte seg ved vasken og så ned i sluket. Han skrudde på krana og plasket vann i ansiktet, noe som førte til at sminken hans rant nedover og bortover og på tvers og på skrå til han så ut som et rent helvete. 
   ”Mmm, sexy”, mumlet jeg, ironisk, vel å merke.
   Tobias så på seg selv i speilet og gjorde store øyne. Så kom han nærmere speilet og stirret på seg selv i en lang stund, helt til Rune kom inn. Med en gang Rune så hvordan Tobias så ut, brøt han ut i latter. 
   ”Du ser ut som ei jente! Ei jente som har dusjet uten å ha tatt av seg sminken!” gapskrattet Rune. 
   Tobias virvlet rundt og sa sint til Rune: ”Har du sett deg selv i speilet, eller?” Rune så forbløffet ut og gikk bort for å ta en titt i speilet. Han gispet høyt. Så skrek han: ”Faen! Jeg ser ut som ei jente, jo!”
   Det var dråpen som fikk glasset til å renne over. Både Sid og jeg knakk sammen av latter og avslørte oss der vi satt på huk bak badekaret. Tobias kom bort og så over kanten på badekaret hvor vi lå og ristet av latter. Han sendte oss et strengt blikk som så litt patetisk ut på grunn av all sminken han nå hadde smurt utover hele ansiktet. 
   Før han rakk å si noe, hørte vi at det begynte å tasle så vidt i stua, og Sid hvisket: ”Gjem dere dere og! Da går dere ikke glipp av moroa!”
   Tobias og Rune var ikke sene å be. De hoppet fort bak badekaret de også. 
   Snart tasset Roger inn. Hva han lignet på, var ikke helt greit å si, men pent var det i hvertfall ikke. 
   Han tok hendene opp til ansiktet og begynte å gni seg i de morgentrøtte øynene. Sid hadde klint på med masse eyeliner og mascara, så når Roger tok ned hendene igjen, la han forbløffet merke til hvor mistenkelig svarte fingertuppene hans var. Han stirret ned på hendene sine (mens vi bak badekaret strevde hardt for ikke å buse ut i latter) en god stund, før han pustet dypt inn, så seg selv i speilet – og hylte! Så begynte han å løpe rundt og rundt samtidig som Gabriel kom inn på badet med hendene på ryggen. Han så like ille ut som de andre, men det var nok tydelig at han ikke hadde sovet helt hardt den natta, for han ropte: ”Sid og Stan, jeg vet veldig godt at det er dere som har gjort dette, altså!” Roger stoppet med å løpe og så forfjamset på Gabriel. Gabriel tok fram det han skjulte bak ryggen, nemlig et kamera og fortet seg å knipse et bilde av Roger mens han så skikkelig forskrekket ut. 
   ”Nei! Du er ikke sann!” ropte Roger og løp etter Gabriel mens vi bak badekaret rullet av latter. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar