Materialistisk-kapitalistisk glede

Jeg bruker lite penger. Syns jeg sjøl. Og det syns andre og. Når den delen av befolkninga som regnes som gjennomsnittlige tenåringer får høre om mitt forbruk, er reaksjonen mer eller mindre "Serr. Sååå lite? Oh my god!", selvfølgelig med enkelte dialekt- eller slangvarianter. Men saken er at jeg rett og slett er økonomisk. Ikke gnien. Nei, nei, nei. Jeg spanderer mer enn gjerne en sjokolade eller is på mine venner, og jeg bryr meg ikke så mye om pris når er bursdag- og juletider. Men jeg pleier altså sjelden å kjøpe så mye til meg sjøl. Kanskje det er nettopp derfor jeg blir så ekstra glad når jeg faktisk gjør det?

Vel, den første materialistisk-kapitalistiske gleden jeg opplevde i dag, var faktisk ikke min på mine egne vegne, men Vibeke (sjekk forresten ut Filosofagrisen-bloggen hennes - hun trenger besøkende!) sitt. Hun har nemlig gått til anskaffelse av ny bil, og det er store greier. Han hun hadde fra før, Willy, har vært litt opprørsk i det siste, og som de diktatorene vi er, var det bare én utvei: bilopphøggeri. Etter det: ny bil. Det blei Alfred. Han er snerten Opel Corsa som Willy, men der Willy var en gammal traver født i året etter meg (a.k.a. 1991), er Alfred en sprelsk røver på ni vintre. Og der Willy var lidenskapelig mørkerød, er Alfred klassisk elegant med sine mørkeblå strøk. Og ikke minst - Alfred virker! Han starter! Han rister ikke! Han stopper ikke når vi først har begynt å kjøre! Så da er det bare én ting igjen å si: velkommen til familien, Alfred! Bilde kommer sikkert etter hvert.

Den andre gleden - ÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKE, mitt hjertes fagre lotusblomst Sony Ericsson s500i er tilbake i mine favner. Det var ikke med direkte tungt hjerte at jeg sa farvel til Barbiegirl Siemens C-ett-eller-annet-jegbryrmegikke. Min lille due hadde en lapp på seg som sa at den hadde savna meg og var glad den var tilbake hos meg. Det var gjengjeldt! Dessuten har den pynta seg litt, vært på spa og litt forskjellig. Nye taster har den fått, og det kler den fortreffelig (legg forresten merke til min bevisste bruk av "den" - kjønn er ennå ikke bestemt). Den fuska én gang i stad, og det gjorde meg litt urolig, men jeg er villig til å overse litt tenåringsopprør så lenge den ikke rømmer hjemmefra.

Tredje ting - jeg brukte mi supernydelige veske i dag for aller første gang!

Den fjerde og siste tingen er kanskje den mest gjennomtenkte og ekstatiske for mitt vedkommende. Jeg har nemlig siden jula 2006 spart til noe som faktisk funker å ta bilde med, og enda lenger ønska meg det (dere utvalgte sjeler som av og til kikker innom deviantART-profilen min, kan kanskje huske mine evigvarende løfter om å skaffe nytt kamera, pluss alle bemerkningene om "sucky camera", "shitty quality" osv.). I dag skjedde det. Jeg talte opp penga mine i går, og på ett år og fire måneder har jeg altså samla i hop 5600 kroner. Og det er ikke verst til å verken ha jobb eller motta noen faste månedspenger! Så jeg kjøpte speilreflekskameraet til Vibeke som hun har brukt, hva, tre ganger? Så det er i skinnende fin form til tross for sine tre år, og nå ligger det i sofaen. Mitt. Rawr. Forvent eksperimentbilder på bloggen min framover mens jeg utforsker det og finner ut av de forskjellige fancy shpancy funksjonene.

Og alt dette fra en som kaller seg radikal sosialist!