En folkefiende (2005)

Terje og Sara (eller Jørgen Langhelle og Trine Wiggen, som de heter i virkeligheten) are back! Også denne gangen som skakkjørt ektepar, eventuelt ektepar i et skakkjørt ekteskap. Og det virkelig morsomme er at i denne filmen heter Sara Katrine. Og i denne filmen snakker hun ikke trøndersk, men noe stavangerskaktig. Terje heter trist nok ikke Jarle, da, men Tomas, og han har funnet en vidunderlig vannkilde ett eller annet i nærheten av Stavanger, og vannet fra denne kilden tapper han på flasker og selger til folk. Sven Nordin har også gjort lita-bygd-i-nærheten-av-Stavanger-mann av seg, og trår til med like fengende dialekt som resten av gjengen. Han er nemlig denne gangen broren til Terje, og sammen er de Tomas og Peter Stockman. Men så skjer det noe som ikke skal skje, vettu. Tomas finner gift, eller strengt tatt er det vel laboratoriet som finner gift, da, men de finner uansett gift i prøvene fra vannkilden som Tomas har sendt dem, og det er jo ikke så bra. Så Tomas prøver å få stoppa produksjonen, men det vil ikke Peter ha noe av. Jeg mener, de selger jo som hakka møkk. Så da er det duka for drama av erketypiske "bestemt, hardnakka, snill mann møter en kapitalist"-sorten.

Og du gjetta forresten riktig. Jeg så denne filmen i norsktimen. Ibsen, vøtt.

Egentlig er det ikke noe som utmerker seg som veldig dårlig i denne filmen. Kanskje bortsett fra de påtatte dialektene, mener jeg. Skuespillerne er jo bra mennesker, og den er pent filma og alt er egentlig velstand. Men altså. Den er jææævlig kjedelig. OK, scena der Tomas klikker moderat i vinkel og kyler et skilt gjentatte ganger i en bil, og scena der han kaprer kontoret, er faktisk ganske engasjerende, men ellers er dette labre saker. Av og til blir det gjort noen usle forsøk på humor, og da for det meste fra ungen si side, men det blir liksom litt av ha-ha-typen, hvis du skjønner. Du ler på en måte som gjør at du faktisk kan si lyden "ha" to ganger etter hverandre uten at magen din rister og munnvikene dine peker oppover. Altså du ler ikke i det hele tatt. Det er jo litt leit når noe skal være morsomt. Men plottet er liksom så... døvt. Det er kanskje Henrikpus sin feil? Idk. Men det er bare "åååh, alle er imot meg, og jeg veit jeg har rett, og for å gjøre det enda verre, så regner det hele tida!"

Men for all del, den er tidvis engasjerende. Man føler seg faktisk litt satt ut i kulda av alle de oppføkka bondefolka, som er grusomt aggressive og enveiskjørte i all sin stereotypi. Man føler at man blir sinna på Tomas sitt vegne, og man får lyst til å knuse bilruter med skilt og kapre kontorer sjøl. I væffal fikk jeg det, da. Til en viss grad. Men den virker på meg litt urealistisk. Folk blir sterile av å drikke vann, og ingen har fått en unge på gud veit hvor lang tid, men hele befolkninga holder jo så klart med Peter. Men altså, innse det. Hadde de begynt å selge Stockman-vann i Lier, og ingen siden dagen det kom på markedet fikk en eneste liten drittunge, da skjønner vel folk at det er noe gærent, vel?

Heldigvis er den kort. Hadde den vært lenger, kan det hende jeg hadde tatt skade av det. For hvis du ikke har skjønt det ennå: den er kjedelig. Men altså ikke teknisk dårlig på noe plan. Men VELDIG kjedelig.

Dommeren har talt: 3