mandag 8. juni 2009

Little Shop of Horrors (1960)

Jaggu blir det ikke tid til noen kultklassikere innimellom og. Dette er filmen der Jack Nicholson gjorde sin filmdebut. Skikkelig festlig å se at når navna på de medvirkende kommer opp på begynnelsen, er navnet hans laaaaangt nede. Hahaha. Uvant.

Dette er fortellinga om naive Seymour, som snubler i ett kjør og utbryter "gee!" og "oh boy!" der anledninga byr seg. Han jobber i en blomsterbutikk som er drevet av en høyst ustabil eier, og han blir flere ganger trua med å sparkes. For å redde skinnet sitt, kommer han med planta Audrey Junior, oppkalt etter jenta han er forelska i, som han har ala opp sjøl. Audrey Junior viser seg å bli kjempestor, og blir litt av en attraksjon. Det eneste problemet er at grunnen til at Audrey Junior har blitt så kjempestor, er den noe spesielle dietten bestående av menneskekjøtt.

Bare for å ta ham først: herr Nicholson er kun med i en høyst usaklig birolle som en masochistisk tannlegekunde. Ikke desto mindre er han en kronjuvel i rollen, og de orgasmeakige smerteskrika han kommer med hver gang boret treffer, er rett og slett uforglemmelige. Herlig. Herlig.

Hadde bare resten av filmen vært like herlig. En like usaklig bikarakter som bruker blomster til et litt annet formål enn hva normalt er, sprer spredd latter og smil, men ellers er det bare å innrømme at det ellers er begredelige greier. Noen morsomheter som ikke har med tannlegekunden eller blomsterbutikkkunden å gjøre dukker jo opp et par - tre ganger i løpet av filmen, men det er snakk om et enkelt "høh!" snarere enn hylfliring. Seymour er sikkert den minst morsomme karakteren i hele filmhistorien, og tatt i betraktning at han vel egentlig skal være morsom, er jo ikke det så veldig positivt. Skal innrømme at jeg lo ganske godt av ansiktsuttrykket hans da jernbanemannen blei truffet av toget, men det var igrunn dét. Dessuten er spillinga jevnt over så overdrevent at det bare blir for dumt. Som sagt, det fins unntak, men de er liksom så lite med at de ikke helt greier å veie opp for resten. Det blir liksom litt Scary Movie, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Dette er litt gøy. Men for det meste er det bare kjedelig.

Dommeren har talt: 2

4 kommentarer:

  1. haha, ja! men den har sin sjarm også:P

    SvarSlett
  2. Det er jo musikalversjonen som høres kulest ut da, soundtracket fra musikalen vitner i hvert fall om det. Men konseptet er uansett genialt og anmeldelsen din var interessant :)

    SvarSlett
  3. Haha, har ikke hørt noen av sangene fra musikalen, jeg.

    SvarSlett