Love Actually (2003)

Jeg er på generell basis svært, svært skeptisk til romantiske komedier. Love Actually er derimot en film det er verdt å pløye gjennom all den middelmådige driten som allerede fins der ute for.

Ja, hva den handler om? Vanskelig å gjengi. En rekke forskjellige personer, tilsynelatende uavhengige av hverandre, møter kjærligheten idet amorspiler fra de mest utenkelige vinkler blir skutt mot dem. For som gjennomgangssangen Love Is All Around skal ha det til, så er faktisk kjærlighet overalt til enhver tid, bare man leiter litt.

Og hvor kjedelig det enn kan virke, så er det faktisk alt annet. For en gangs skyld lar jeg meg engasjere i de ekstremt forskjellige folka sine kjærlighetsliv, og jeg syns faktisk det er spennende å følge med der de famler seg fram og driter seg ut. Manuset praktisk talt glitrer, og settet er til enhver tid fullstappa med ytterst habile mennesker. Og ja, det er faktisk morsomt. I motsetning til det jeg vanligvis ser når en film kaller seg romantisk "komedie", sitter latteren denne gangen løst. Dessuten er det jo det at du blir i så sinnssykt godt humør av å se den! Greit nok at det ikke engang er jul nå - langt ifra, faktisk - men dette er en av de mest fullkomne julefilmene som fins på markedet, og jeg kom, tru det eller ei, i julestemning. Hahaha. Dessuten er det jo en rekke snasne virkemidler som kommer inn i bildet her, for eksempel det med at det begynner og avsluttes på Heathrow flyplass. Snedig. Dét, og mye annet.

Dette blei ikke så alvorlig langt, men jeg føler ikke at det er så nødvedig heller. Søt, vittig og julete film, som kanskje blir enda bedre når det faktisk er snø ute. Og plutselig skjønte jeg visst den plakaten til Ingridmarie og, hahaha.

Dommeren har talt: 5