X-Men (2000)

Som med så mye annet, hadde jeg her enorme forhåpninger. Selvfølgelig prøver jeg å ikke ha det, for det å bli positivt overraska eier så sinnssykt det å bli skuffa, men det er liksom ikke noe jeg greier å kontrollere heller, da.

Ganske tradisjonelt plott her. En gjeng mutanter har blitt splitta i snillemutantene og slemmemutantene mens de vanlige menneskene står på utsida og er skeptiske. Gandalf a.k.a. Magneto er lederen for slemmemutantene, og han har lagd seg en form for maskin som tar av hans egen livskraft for å gjøre andre til mutanter. Fordi han er særdeles bitter på menneskene med makt som vil innføre masse lovforbud og tull mot anything mutant, har han skumle planer om å ta ei ung mutantjente, Rogue, til fange for å bruke henne i maskinen og mutantifisere hele FN. Men de eldre mutantvennene til Rogue, under ledelse av Wolverine, vil ikke at dette skal skje, og må stoppe Magneto og co.

Med andre ord er det intet nytt under solen. Helt OK karakterer med hver sin ganske stereotype personlighet og småmorsomme sidekommentarer greier ikke helt å hjelpe filmen til å bli noe særlig mer nyskapende. Dessuten syns jeg at forklaringa til det hele er liksom litt for billig - mutasjoner skjer vanligvis over flere millioner av år og er som regel til ulempe for individet, men noen ganger kommer de kjempefort og fører evolusjonen videre. Og dermed har plutselig mennesker med superkrefter og sære frisyrer oppstått overalt rundt i verden. Og hva skjer med at håret til Rogue får hvite striper av å være i maskinen til Magneto? Har liksom håret hennes blitt elda i takt med at livskrafta blei sugd ut eller noe sånt?

Dette er helt greit underholdningsverdimessig. Du verken kjeder deg eller sitter på kanten av stolen, eller i mitt tilfelle, sofaen. Litt platt, men for all del, helt greit. Jeg har på alle måter sett bedre superheltfilmer, men det er jo ikke elendig.

Dommeren har talt: 3