mandag 12. april 2010

Kleint

Ehm. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg på død og liv må skrive dette her. Jeg mener, det er liksom ikke sånne ting man skal skrive om på bloggen sin, da. Men herregud, kan jo ikke akkurat nekte for at det har... gått inn på meg? Herre. Jeg høres jo åndssvak ut.

Fest i går. Koselig kveld, bevares, toppa av en jævla... sær hendelse helt på tampen. Jeg blei etter hvert dritkvalm, og gikk og la meg, og sov i en times tid før jeg våkna av... ehm, litt nærkontakt. Og det bare utvikla seg, og jeg bare lå der fordi jeg var for kvalm og trøtt og full til å orke å protestere eller noe som helst, og jeg husker at jeg faktisk blei mest irritert fordi jeg ville sove videre. Jeg tenkte òg at jeg virkelig burde brydd meg mer, men samtidig at det bare var en kropp, og egentlig burde jeg tenkt at dette var helt feil og ikke burde skje og alt det der, men likevel var det liksom mest én ting som gikk igjen i bedøva hodet mitt; at jeg av hele mitt hjerte og all mi sjel og for alt i verden skulle ønske at nøyaktig det samme hadde skjedd, bare med en viss annen.

Hva er det de sier? Fylla har skylda?

(Jeg håper for min egen del at jeg snart kommer til å slette dette innlegget.)

9 kommentarer:

  1. Veit ikkje heilt ka eg skal sei eg, men kanskje kleint verkelig er ordet? Eg skjønna uansett kor du vil henn. Fylla har skylda ja.

    SvarSlett
  2. Au da.
    Jah. Kleint er ordet.
    Jeg syns det er ganske tøft av deg å innrømme at det faktisk har skjedd, though.
    Jeg har aldri vært full, jeg. Tror jeg er for redd for å miste meg sjøl. Eller noe.

    Og ja, jeg er enig i at historien i filmen er litt tynn. Den er forsåvidt litt dypere i boka - det er en del de har kutta ut i filmen - men man får forsåvidt aldri en skikkelig forklaring på noe, og det er mest for å illustrere en slags merkelig uhygge, tror jeg. Det funker i hvert fall fint.

    SvarSlett
  3. Men asso, viss det er noken trøst så har eg hatt mange kleine augonblikk eg og. Husker min første skikkelige fyllefest i første klasse der eg plutselig streifa minst 6 lepper på ein kveld. (Ja, eg veit, høyrest ekstremt horete ut..) Veit ikkje kva som gjekk av meg, men eg drakk faktisk så masse at eg ikkje huska delar av kvelden..

    Og du kan sende meg mail viss du får lyst? :D

    SvarSlett
  4. Skal jeg si det? Yeah, ærlighet ftw!

    Kort sagt, tro meg når jeg sier at jeg har vært der, og det tok mange månder før jeg fortalte det til noen, og da med så ekstremt vage ord at jeg måtte gjenforklare det like tre ganger. Det var en meget pinlig samtale. Jeg har aldri nevnt det for noen andre.
    Så trøst deg med at du er flinkere til å kommunisere enn meg, eller noe? <3

    SvarSlett
  5. Det er når jeg leser slike innlegg som dette at jeg tenker at det kanskje er like greit at jeg ikke drikker (hvis det mases nok tar jeg et lite glass champagne og det er det), men siden jeg egentlig ikke har opplevd noe liknende selv så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Men jeg håper i alle fall du har det bra og at du vet at du kan skrive om absolutt hva som helst på bloggen din (selv om det sikkert er lurest å la være å skrive det om du er bankraner på kveldstid, men det har jeg liksom ikke på følelsen av at du er uansett, men det var bare et eksempel på en ting du ikke bør skrive om på bloggen din). Og jeg syns det er bra at du er så ærlig, det gjør deg i mine øyne bare enda mer sympatisk i mine øyne :) Klem <3

    SvarSlett
  6. Hadde aldri tørt å innrømme det om det var meg. I hvert fall ikke på leeenge lenge.
    Men - og det er et stort men - du er ikke aleine, hvis det er til noen trøst. Kjenner folk som jeg har sett nesten forføre søskenbarna sine i fylla, blant anna. Så, eh, jah. Som sagt, hvis det er til noen trøst.
    Og at man gjør mye rart i fylla er et udiskutabelt faktum. Yep. Se på det som en slags tilføyelse til liveserfaringa eller noe.

    Kom plutselig til å glede meg til mai... O.o

    SvarSlett
  7. men altså, det er jo så jævla føkka at noe som egentlig er åkei føles helt ... feil, nettopp fordi det ikke er SÅNN ting sku vært.

    jeg veit ikke hva jeg ska si. du ække aleine om å ende i kleine situasjoner som det, og det hjelper vel sånn ca null.

    faen, klemme-tid! <3

    SvarSlett
  8. Joda, det hjelper litt, folkens. Tru det eller ei.

    Jeg har superlyst til å maile deg, Eva! Må prøve å sette av tid til det snart. Det skjer så mye at jeg blir reint svimmel.

    SvarSlett