Huff... det høyrdes trist ut :/ Det hjelper sikkert ikkje, men det er ikkje så mykje pakking på meg heller før eg skal forlate denne plassen. Og to be honest, så angrar eg no. Men berre litt.. eg orkar fortsatt ikkje skulen.
Eg håpar alt går greitt med deg, og at du prøver å ta det greitt. Det er verkeleg dumt, men det er sånn det er.. :/
Jeg vil se deg, men jeg vil ikke hjem. Eller jeg vil hjem óg, til venner, norsk sommer (på godt og vondt), Berlin og annet gøy, men jeg vil ikke hjem. Jeg ser forferdelig lite fram til flyturen hjem. Du har da enda bare litt over en times kjøring før du er hjemme :P
Så kjipt:/ Det er så synd med ting man bare vil at skal vare og vare, men som tar slutt. Har kjent følelsen, selv om det vel ikke kan sammnliknes helt. Håper ialelfall det går så bra som det kan gå, selv om jeg skjønner at det må bli utrolig trist. Men en ting jeg leste et sted, og som jeg synes det var et godt poeng i, var ; don't cry becuase it's over, smile because it happened. Det er nok lett å si, men jeg synes det var noe i det:)
Joda, er jo sant det, og egentlig veit jeg det, og egentlig gjør det meg bittelitt mer stressa fordi jeg føler at jeg MÅ finne på noe hele tida og nå og bare jaaaaa. Men eh.
Skjønner hva du mener. Blir rart å skulle reise sjøl om det bare har vært ett år, og sjøl om det føles som om vi bare så vidt er kommet i gang liksom. Rartrartrartrart... og trist. Blir trist å reise fra folk. Folkehøgskole er litt for gøy til at det skulle være lov å la det vare bare ett år.
Det blir noe ordentlig tull å bli ferdig her på skiringssal, Kristine. Og jeg vet at jeg kommer til å måtte prøve å holde meg fra å begynne å grine siste dagen. Men vær så snill, bli med å prøve å ha det gøy den siste tiden vi har her sammen, vær så snill å bli med på å ikke gruble over fremtid og fortid, bli med på å prøve å nyte den tida vi har nå. For jo mer vi fokuserer på det, jo større problem blir det. Jeg kjenner at bare å skrive om det får frem litt tårer hos meg og en liten klump i halsen jeg må presse tilbake. For det er så mye jeg elsker ved å være her, spesielt hang outs sammen med deg, for du er en helt fantastisk venn jeg ikke kan tenke meg å ikke kunne banke på jevnlig hos for en god latter eller nattnudler. Jeg hater tanken på at oppholdet her snart er over, for det har gått så alt for fort. Jeg føler at det er så mye mer vi skal oppleve sammen, du, jeg, og den herlige lille gjengen vår. Dere er så kule og snille og kjempemorsomme alle sammen, og jeg kunne ikke drømt om mer fantastiske venner enn dere. Derfor håper jeg du og Trine virkelig har det fint i kveld på festen, for det fortjener dere, og jeg gleder meg til å se dere i morgen. Skulle ønske jeg kunne vært med dere, men vi har resten av livet på å skape morsomme øyeblikk sammen. Det må man huske, at resten av livet finnes det også, og at de du er glad i fortsatt kan være endel av det. Jeg er veldig trøtt nå, og liggesitter i senga på et nesten tomt internat. Så jeg beklager eventuelt rot og tull i kommentaren. Vi burde ta inn på skiringssal til sommeren, bo her på vandrehjemmet noen dager og bare kose oss. Det hadde vært heft! Men ja, gleder meg til å høre om hvordan dere har hatt det i morgen, selv om jeg allerede vet litt. (=
Huff... det høyrdes trist ut :/ Det hjelper sikkert ikkje, men det er ikkje så mykje pakking på meg heller før eg skal forlate denne plassen. Og to be honest, så angrar eg no. Men berre litt.. eg orkar fortsatt ikkje skulen.
SvarSlettEg håpar alt går greitt med deg, og at du prøver å ta det greitt. Det er verkeleg dumt, men det er sånn det er.. :/
Jeg vil se deg, men jeg vil ikke hjem. Eller jeg vil hjem óg, til venner, norsk sommer (på godt og vondt), Berlin og annet gøy, men jeg vil ikke hjem. Jeg ser forferdelig lite fram til flyturen hjem. Du har da enda bare litt over en times kjøring før du er hjemme :P
SvarSlettSå kjipt:/ Det er så synd med ting man bare vil at skal vare og vare, men som tar slutt. Har kjent følelsen, selv om det vel ikke kan sammnliknes helt. Håper ialelfall det går så bra som det kan gå, selv om jeg skjønner at det må bli utrolig trist. Men en ting jeg leste et sted, og som jeg synes det var et godt poeng i, var ; don't cry becuase it's over, smile because it happened. Det er nok lett å si, men jeg synes det var noe i det:)
SvarSlettJoda, er jo sant det, og egentlig veit jeg det, og egentlig gjør det meg bittelitt mer stressa fordi jeg føler at jeg MÅ finne på noe hele tida og nå og bare jaaaaa. Men eh.
SvarSlettSkjønner hva du mener. Blir rart å skulle reise sjøl om det bare har vært ett år, og sjøl om det føles som om vi bare så vidt er kommet i gang liksom. Rartrartrartrart... og trist. Blir trist å reise fra folk. Folkehøgskole er litt for gøy til at det skulle være lov å la det vare bare ett år.
SvarSlettRart.
Trist.
Vi må smile.
sv; haha. Best å skifte musikksmak for å tilfredsstille dem da:D
SvarSlettDet blir noe ordentlig tull å bli ferdig her på skiringssal, Kristine. Og jeg vet at jeg kommer til å måtte prøve å holde meg fra å begynne å grine siste dagen.
SvarSlettMen vær så snill, bli med å prøve å ha det gøy den siste tiden vi har her sammen, vær så snill å bli med på å ikke gruble over fremtid og fortid, bli med på å prøve å nyte den tida vi har nå. For jo mer vi fokuserer på det, jo større problem blir det.
Jeg kjenner at bare å skrive om det får frem litt tårer hos meg og en liten klump i halsen jeg må presse tilbake. For det er så mye jeg elsker ved å være her, spesielt hang outs sammen med deg, for du er en helt fantastisk venn jeg ikke kan tenke meg å ikke kunne banke på jevnlig hos for en god latter eller nattnudler. Jeg hater tanken på at oppholdet her snart er over, for det har gått så alt for fort. Jeg føler at det er så mye mer vi skal oppleve sammen, du, jeg, og den herlige lille gjengen vår. Dere er så kule og snille og kjempemorsomme alle sammen, og jeg kunne ikke drømt om mer fantastiske venner enn dere.
Derfor håper jeg du og Trine virkelig har det fint i kveld på festen, for det fortjener dere, og jeg gleder meg til å se dere i morgen. Skulle ønske jeg kunne vært med dere, men vi har resten av livet på å skape morsomme øyeblikk sammen. Det må man huske, at resten av livet finnes det også, og at de du er glad i fortsatt kan være endel av det.
Jeg er veldig trøtt nå, og liggesitter i senga på et nesten tomt internat. Så jeg beklager eventuelt rot og tull i kommentaren.
Vi burde ta inn på skiringssal til sommeren, bo her på vandrehjemmet noen dager og bare kose oss. Det hadde vært heft!
Men ja, gleder meg til å høre om hvordan dere har hatt det i morgen, selv om jeg allerede vet litt. (=
Joda, er veldig sant, det. Vi må få til mange hangouts og greier også neste år!
SvarSlett