La vida cubana

Cuba bestod i hovedsak av nærmere førti grader pluss, sigarer, Fidel og Che, amerikanske grombiler fra femtitallet, Guantanamera, royal palm trees, "UN PESO!", Ernest Hemingway, tuKola, krabber, ris med bønner og guavajuice. Jeg var maks uheldig og tråkka på noen jævler av noen kråkeboller cirka midtveis i turen, noe jeg så klart var allergisk mot. Samtidig hadde de to skopara jeg hadde med som passa, blitt regna ned, og jeg lover deg at når noe regnes ned på Cuba, lukter det ikke godt av dem etterpå, ikke engang når de har tørka. Resultatet var at jeg hele den samme dagen hadde tråkka rundt i sko som var en størrelse for små, hence vannblammer og gnagesår og annen faenskap. Med andre ord var de gode og oppvarma til kråkebollene.

Det er vanskelig å beskrive hudfargen min nå. Sølvi syntes jeg ligna på en cubaner. Christoffer sa at jeg ligna på en mørna biff, og at han fikk en nesten uimotståelig trang til å strø krydder på meg og spise meg opp. Sjøl syns jeg bare at jeg ser møkkete ut. Poenget er at hva enn du vil kalle det, er det i ferd med å flasse av nå.

Jo, og så mista jeg Holga-kameraet mitt to ganger i bakken så filmen datt ut. Blir med andre ord særdeles spennende å se hvorvidt jeg fikk noen bilder i det hele tatt.

Cuba er forresten veldig langt fra å være noe paradis for vegetarianere. I mitt naive sinn hadde jeg håpa på at maten minte om den i Spania, men... nei. Ihjelkokte grønnsaker pluss ris pluss potet pluss noen bønner hvis jeg var heldig er lik smaken av vann. Og det er ikke positivt når det er snakk om fast føde.

Nå har jeg gitt ei ekstremt overfladisk og klagete framstilling av turen. Det dypere og mer poetiske om luktene, menneskene, vindene og stemningene får komme seinere, eventuelt i form av fail-dikt på bua. Inntil videre freser jeg opp noen bilder, som de mest snokete av dere allerede har sett på Facebook:

La Habana by night:

Hotel Lincol som vi bodde på de første nettene, var egentlig et skikkelig dritthotell, men de hadde verdens diggeste tak som var superperfekt til hangouts og nedchilling før sengetid:

(Sigarer er forresten noe forbanna møl. Jeg mener, jeg røyka opp halve den dere ser på bildet, for det er jo obligatorisk pensum når man først er på Cuba, men jeg blei skikkelig kvalm av det. Jeg holdt meg til cigarillos resten av turen, kan du si.)

Cubanske penger var mjuke og gode å ta på:

Mange fine flak stod rundt omkring:
Gatelangs i Habana:

Katedralen der var kliss lik den i Granada:

(Den øverste er den i Habana, og den under er den i Granada. I tillegg var det helt likt på plassen rundt der.)

I motsetning til hovedrettene, var dessertene stort sett veldig sukkersøte og gode:

Che var mer eller mindre overalt:

En heeeelt hvit pusekatt!:

Vi besøkte huset til Ernest Hemingway. Litt kult å vite at jeg har vært på det samme stedet som The Old Man and the Sea blei til:

Denne gjengen, pluss Kamilla som tok bildet, fikk den lysende ideen å finne fram til markedet i øs pøs regnvær. Dette er grunnen til at jeg håper at det ikke er jordslag på klærne mine nå, som nekta å tørke i den sinnssyke luftfuktigheten:

Kuppelen i bakgrunnen der er kåken til Fidel. Jeg var genial nok til å legge igjen kameraet i bussen da vi faktisk var rett utafor der.

Vi besøkte en dyrehage et eller annet sted uti ødemarka:
(Jeg fikk en nesten uimotståelig trang til å ta med meg denne hjem, hva enn det er for noe.)

Og så var på et slags museum for gamle tog. Skap-station agent som jeg er, fant jeg det høyst tilfredsstillende:

Bare se på damplokomotivet som dro vognene våre ut til sukkerplantasjen!:

Der fikk vi forresten sutte på sukkerrør:

Her bada vi!:

Nøyaktig så solbrent blei jeg:

Solnedgang over Ancón:

En av de siste dagene dro vi på ridetur, noe som hadde vært litt enklere å nyte hvis ikke hestene hadde vært så innmari tynne, og hvis ikke guidene hadde slått dem hvis de syntes de gikk for sakte:

Vi rei til en jungelkulp som vi bada i:

På vei tilbake stoppa vi på en gård der vi fikk sukkerrørjuice og kos av utmagra dyr:

Og så litt random turiststemning til slutt:

Det siste bildet der stjal jeg av Marie, men det var fordi det var så koselig og fordi - ahem - jeg var i det. Hvis du ikke har fått bildebehovet ditt tilfredsstilt ennå, finner du mer her og her.

Satan, jeg har brukt lang tid på å skrive dette innlegget. Nå er klokka snart halv åtte, og jeg må se og dra meg ut av senga og dusje, vaske klær, lade mobilen og forhåpentligvis rekke å catche opp med godtfolket før klokka plutselig er for mye. Fred ut!