lørdag 15. mai 2010

R.I.P. Skiringssal 09/10

"Det var fint skreve, Kristine. Tusen takk." - Tor Espen. Fordi jeg som kjent greier å uttrykke meg bedre skriftlig enn muntlig, og fordi jeg faktisk samla opp nok mot til å oppsummere alle emoinnlegga mine de siste månedene i form av en skreven beskjed til en fyr som har gjort inntrykk på meg. Jeg begynte å grine minuttet etter at han sa det.

Men herregud. Grine har jeg i det hele tatt gjort mye av i dag. Og i går. Og jeg våkna flere ganger natt til i dag av at jeg faktisk grein i søvne. I shit thee not. Da jeg sovna da jeg kom hjem i stad, drømte jeg at jeg og noen flere folk satt i foajeen og hadde blitt sperra inne på skolen fordi vi hadde gjort noe ulovlig, sånn at Skiringssal på en måte skulle funke som et fengsel for oss. Og jeg husker jeg tenkte i drømmen at jeg håpa at jeg aldri slapp ut av det fengselet.

De siste dagene har jeg vært så godt som zombiefisert fordi jeg har tenkt at JEGMÅFINNEPÅNOEEPISKNÅSOMJEGHARSJANSEN, noe som så klart bare har resultert i at jeg har vandra storøyd rundt og ikke har hatt energi til noe som helst. Så klart, det er fortsatt mye jeg angrer på at jeg aldri fikk gjort, men jeg kan faktisk ikke tenke sånn. Og egentlig tenker jeg ikke sånn heller. Akkurat nå er jeg bare glad for at jeg valgte akkurat Sandefjord og Skiringssal, og akkurat filmlinja, og at alle andre valgte Sandefjord og Skiringssal og sine respektive linjer og. Så sinnssykt tilfeldig det egentlig er, hvem som kommer inn på den samme skolen. Jeg tviler ikke på at jeg hadde kommet overens med andre som eventuelt hadde begynt i steden for de som faktisk gjorde det, men liksom... tenk at det var akkurat dere som begynte på nøyaktig den samme skolen som meg.

Akkurat som natt til fredag, som jeg kanskje eller kanskje ikke kommer til å snakke om seinere (noe som sannsynligvis ender opp med kanskje ikke), var dagen i dag jævlig på en fin måte eller fin på en jævlig måte, men jeg trur egentlig førstnevnte. Jeg mener, så klart har det vært helt vilt trist å si ha det til alle, men det er faktisk en fin følelse når folk du er glad i klemmer deg, gråter ned i skuldra di og forteller at de kommer til å savne deg. Satan, jeg begynner jo å grine på nytt mens jeg skriver dette her...

Gjermund - Du ler faktisk av vitsene mine, og det er ikke verst, bare det. Skulle ønske jeg hadde kjent deg bedre, men bare vit at jeg syns du er en badass motherfucker som fortjener alt godt.
Helene - Du er også en av dem jeg føler at jeg burde ha kjent bedre, men jeg er like fullt takknemlig for året vi tilbrakte sammen. Lykke til videre.
Henrik - Tusen takk for et ufattelig godt vennskap gjennom litt mindre enn et år. Samtalene våre har betydd ekstremt mye for meg. Håper alt ordner seg på alle måter.
Kamilla - Syns det er så utrolig trist at vi brukte nesten hele skoleåret på å finne hverandre. Hold ut, ha trua på deg sjøl, og ikke mist motet. Jeg er så glad i deg.
Krølle - Et år i klasse med deg går det ikke an å glemme. Du er er utrolig talentfull fyr som jeg veit at kommer til å nå langt. Lykke til på veien.
Linda - Det er så utrolig behagelig å være rundt deg, og sjøl om vi nesten bare kødder rundt når vi er sammen, veit jeg at jeg kan snakke med deg om mer seriøse temaer og. Takk for det.
Signe - Du gir gode klemmer og veit når ord ikke er nødvendig. Jeg har satt utrolig stor pris på den positive energien du har spredd rundt på skolen bare ved å være deg sjøl.
Sølvi - Det har vært meg en ære å spille i band med deg. Jeg har rukket å bli utrolig glad i deg, og jeg ønsker deg alt godt i England.
Thomas (som jeg for ordens skyld har snakka om her, her og ikke minst her) - Tusen takk for alt du er og har vært for meg. Jeg setter veldig stor pris på deg, og håper vi ses snart som du sa.
Tor Espen - Jeg er sinnssykt glad i deg. Det veit du. Håper du ikke glemmer meg helt, for jeg kommer aldri til å glemme deg.
Trine - Jeg skulle ønske jeg hadde fått mer tid til å henge med deg på skolen. Håper vi kan ta igjen det i sommer. Jeg lover å synge Kaptein Sabeltann og Kristian And med deg i Dyreparken!
Vorpis - Du er garantert skolens kuleste, og du greier å muntre meg opp på de dagene jeg depper som verst. Gleder meg til reunion'en du har lovt å holde i Gjøvik.

Beste året i mitt liv. Nå lurer jeg bare på hva faen jeg skal gjøre nå.

6 kommentarer:

  1. Huff, noko så trist, men det er godt at de er så gode vener, kanskje det er grunnlag nok for ein framtid som vener saman? Eg kryssar fingrar, tær, bein, armar, augebryn(ah, wish I could!) og alt anna for at det går best mogeleg for alle, og spesielt deg, Kristine!

    SvarSlett
  2. Omtrent alle eg kjenne som har gått på folkehøgskule seie det er det beste åra i deira liv. Når så mange seie det så ligge det klart noko i det. Men eg syns vidergåande var veldig fint til tider òg, men det kan sikkert ikkje samanliknast. Du er nok kjempetrist no, og du føle sikkert at du ikkje heilt veit kva du skal gjere av deg. Men det går seg nok til. Du har jo sommarferie no. Tid til å skrive!

    Alt ordna seg. Jaja, det gjer det nok. <3

    SvarSlett
  3. Avskjeder, føkk dem. Men det er iallefall utrolig bra at du kan se tilbake på året som noe positivt som du vil ha med deg resten av livet. Og når det gjelder hva du skal gjøre videre, så er jeg sikker på at du finner ut av det:) Jeg håper i hvertfall at alt går bra for deg, lykke til videre!

    SvarSlett
  4. Veldig koselig å lese ^^ Stemmer veldig med hvordan jeg tenker, også. Unntaket er vel at jeg grein fra meg på skolen, så nå da jeg kom hjem har jeg klart å holde meg. (Litt vanskelig iblant da jeg lå og leste i årboka om kvelden, men...) Det er så mye bra å tenke på, og vi kommer jo til å sees igjen, så det ordner seg jo! Gleder meg til vi sees igjen =) <3

    SvarSlett
  5. Jada. Minnene vil alltid være der og alt det der. Dette veit jeg jo egentlig. Takk for kommentarene deres <3

    SvarSlett
  6. SV; Ah, thanks, då veit eg dét. Lukke til vidare, søta, og eg er som tidlegare sagt(sånn, syttifemkommanittitre gongar?), I'm here for you :)

    SvarSlett