Se, jeg har ei framtid!

Ja, jeg veit at det er føkkings BØ, og ikke akkurat London eller noe sånt, men er det egentlig noe problem når jeg hele livet har vært vant med Lier, og syntes Sandefjord var en utavdegsjælopplevelse? Egentlig er jeg bare glad jeg ikke kommer til å bli dassende rundt hjemme og... og... stuke, i mangel på bedre ord (takk, Thomas, for nyttige tilføringer til vokabularet mitt), noe jeg trudde jeg strengt tatt blei nødt til etter avslaget fra UiT. Jeg sliter fortsatt med pris versus beliggenhet versus luksus i forhold til boligsøking, da, men det ordner seg nok. Alt har som kjent en tendens til å gjøre det. Og siden Imma approves, så kan det vel ikke være så ille? Trur nok dette blir fint, jeg (hvis vi ser bort ifra at jeg er en institusjonalisert folkehøyskoleelev som kommer til å dø i mangelen på sosialt samvær tjuefire-sju, da).

Og ellers savner jeg godfolka så mye at jeg får randomme grineanfall i tide og utide. Mamma og pappa har meldt seg inn i FrP, og jeg lover at det er sært å finne mørkeblå propaganda i posten. Og nå skal jeg snart grille. Prekæs!