Så. Ting begynner å falle på plass. Vi har vært her i to dager, og alt er fryktelig rotete, og jeg er fortsatt veldig stressa, det er fortsatt så mange mange ting å bekymre seg for, men det er i det minste deilig å vite at her kan vi være, lenge. Jeg er jo ikke så flink til dette med livet og sånn, men jeg prøver i det minste så godt jeg kan, og helt ærlig: jeg slutter aldri å la meg overraske når jeg oppdager at jeg får til ting jeg ikke trudde jeg kunne få til. De forrige gangene jeg bodde i Oslo, var det jo folk som hjalp meg med alt, men nå har det bare vært Jørgen og meg, og ingen av oss er så veldig velfungerende, haha. Men likevel har vi altså vår egen leilighet igjen, i et hus med to fine hunder, som ligger fem minutter fra toget i den ene enden og fem minutter fra skogen i den andre. Jeg syns jo tross alt vi har fått til mye.
Ser dere den latterlig store TV'en, forresten? De supersnille folka vi leier hos bare lånte den bort til oss sånn helt uten videre. Vi hadde jo en tretten tommers reise-TV fra før, liksom. Jeg veit at folk som ikke har det samme merkelige forholdet til teknologi som det jeg har, ikke helt klarer å sette seg inn i åssen det var å plutselig se på TV-serier på denne enorme doningen, ikke i 2014, men jeg bare... mind blown.
Om noen dager er det forhåpentligvis ryddigere og mer hjemmekoselig her. Flere bilder da!
Håper dere koser dere der! Og så er det bare å komme på besøk til meg når dere vil :)
SvarSlettFlinke dere er! Jeg tror ikke jeg har opplevd en like stor omveltning i TV-størrelse, men husker det var veldig uvant da vi byttet ut Roberts TV fra ungdomsårene med flatskjerm. Bonus med snille utleiere!
SvarSlettTakk for fine kommentarer, jenter :) Vi kommer gjerne en dag, Trine!
SvarSlettEg trudde eg hadde skrive, men hjernen har visst jobba fortere enn tastaturet! Eg tykkjer du er veldig flink med dette me kallar livet, og det var sinnsjukt fint å sjå deg att i sumar. Det ser ut som livet behandlar deg bra, og det fortjener du! :)
SvarSlettTakk for det, gode du :)
SvarSlett