Tre anbefalinger på Å

Å smyge forbi en øks av Beate Grimsrud - Selv om jeg riktignok likte En dåre fri litt bedre (noe som ikke betyr at jeg ikke likte Å smyge forbi en øks, det betyr bare at En dåre fri er ei av de beste bøkene jeg har lest kanskje noen gang), er også denne boka fra 1998 veldig verdt å lese. Jeg har den ikke her, så jeg kan ikke sitere fra den, men det er noe helt utrolig besnærende med Grimsruds nesten naive språkføring, med de enkle setningene, som hun likevel klarer å skape stor poesi ved hjelp av. Hun sier ikke mer enn nødvendig, og betydningene oppstår nærmest i rommet mellom orda. I Å smyge forbi en øks blandes det som er virkelig og det som er nær sagt som dagdrømmer å regne kontinuerlig, og som leser er man aldri helt sikker på hva som faktisk skjer - ei vellykka speiling av hovedpersonen Lydias sinn, for som ei jente i prepubertal alder er det mye som er kaotisk og uforståelig og vanskelig. Humor og alvor står side om side, og dette er ganske enkelt ei meget god bok som jeg trur de aller fleste med kjærlighet til bøker vil ha mye glede av.

Å vende tilbake - Volver, som den heter på originalspråket, var et av mine første møter med filmskaper Pedro Almodóvar. Jeg syns ikke denne er hans aller beste, men jeg syns likevel den fanger essensen av det jeg liker så godt med filmene hans; det uttryksfulle, fargesterke og det livlige i møte med til dels svært tunge og vonde temaer. Almodóvar er kjent for sine sterke kvinneskikkelser, og karakterene vi blir kjent med i Volver er intet unntak. Hovedpersonen Raimunda sitter ikke sammen med venninna si Agustina og skravler om mannfolk, de snakker om føkkings pot. Her, ta en trailer:



Åsatru - Rett og slett fordi jeg syns det er fascinerende, ikke fordi jeg egentlig er involvert i noe sånt sjøl. Syns forøvrig det er utrolig viktig å skille mellom det som gjerne kalles odinisme og annen åsatru, der førstnenvte har uttalte rasisiske og nynazistiske holdninger. Trossamfunn som for eksempel Bifrost tar klar avstand fra rasisme og nynazisme, noe jeg syns er suverent. Syns at stort sett hver gang det er fokus på åsatru i media, så er det odinisme de snakker om. Det er jo i utgangspunktet ikke en direkte sammenheng mellom å være tilhenger av norrøn religion og kultur og å være av den oppfatning at å være nordisk er bedre enn alt annet, så jeg er glad for at det fins trusamfunn som aktivt tar avstand fra den typen ødeleggende holdninger. Men ja, som jeg var inne på i augustanbefalingene, syns jeg norrøn mytologi er enormt fascinerende, i tillegg til at jeg også syns vikingestetikken er veldig tiltalende, noe som til sammen gjør at jeg syns at åsatru er en av de mest interessante av de mindre trosretningene.