På den tida da nordmenn stort sett levde av det vi kunne dyrke her til lands, blei alle delene av råvarene utnytta. Mat man ser på som delikatesser og festmat i dag, som lutefisk og rakfisk, er resultater av nordmenns behov for å konservere maten og oppbevare den lengst mulig - kjøleskap og fryser hadde man jo ikke. Ikke la noe gå til spille, maten er dyrebar!
Heldigvis har vi jo både kjøleskap og fryser i dag, og det er kjempefint, men tilgjengelighet av alle råvarer til enhver tid har også gjort oss bortskjemte. Vi vil bare ha de fine stykkene av kjøttet, og vi kaster mat som ikke er helt fersk lenger. Dette har igjen ført til et annet problem, nemlig matsvinn. Nordmenn kaster årlig over 230 000 tonn spiselig mat (kilde), og for å bruke en gammal klisjé her: tenk på barna i Afrika! Eller rettere sagt: tenk på alle de menneskene som kunne spist seg mette hver dag hvis vi hadde vært litt flinkere til å fordele ressursene.
Mye av matkastinga er det butikkene som står for (derfor dumpstrer jeg), men det har heldigvis begynt å komme i gang gode ordninger for denslags. Kiwi har for eksempel en avtale med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen der mat som nærmer som utløpsdato blir gitt videre til andre som trenger det.
Så hva kan du gjøre for å ikke ende opp med å kjøpe mer mat enn du trenger og måtte kaste store deler av det? Litt av hvert, for eksempel å sette opp en ukesplan for middager og unnagjøre ukeshandelen én fast dag i uka. På den måten kjøper du bare det du skal, og det gjør at du kaster mindre og sparer penger.
En annen ting du kan gjøre, er å lære deg å utnytte alle delene av råvarene. Spiser du kjøtt, kan det for eksempel være en god idé å oppsøke slaktere, kjøpe de (billige) stykkene ingen vil ha, og sette deg inn i åssen du for eksempel kan lage mat av tunge og hale.
Sjøl spiser jeg ikke kjøtt, men jeg spiser til gjengjeld masse grønnsaker. Jeg prøver hele tida å bli flinkere til å utnytte alle delene av grønnsakene jeg spiser, og dermed ankommer jeg sakens kjerne: jeg skal vise deg åssen du kan lage buljongterninger av grønnsaksrask!
Kraft og buljong stammer, i likhet med lutefisk og rakfisk, fra de dagene da man utnytta og konserverte alt som var spiselig. Hadde man kokt grønnsaker til middagen, tok man vare på krafta og kokte suppe på den dagen etter. Det anbefaler jeg å gjøre! Men la oss nå fokusere på hva du gjør med restene av de grønnsakene som du opprinnelig kokte som tilbehør til middagen. Jeg snakker om potetskrell, løkskrell, brokkolistilker, blomkålblader, gulrotgras, beterøtter, og så videre. Kaster du dem bare i søpla, sier du? Her er et tips: neste gang legger du dem i en plastpose, type en brødpose eller lignende, og legger dem i fryseren. Fyll på denne posen hver gang du får igjen rask etter å ha skjært opp grønnsaker, og når posen er så full at det er vanskelig å få plass til mer, så lager du buljong.
Vær forøvrig forberedt på at dette tar tid. Det er ikke vanskelig, men det tar lett hele dagen, så dette kan du gjerne la stå og putre i vei på ovnen en søndag der planen er å ligge foran TV'en eller dataen til det er leggetid uansett. Eller trene, eller luke i hagen, eller hva veit vel jeg om hva du liker å gjøre på søndager, det viktigste er at du er hjemme og tilgjengelig, men du kan godt være opptatt likevel.
Så la oss nå si at du har kommet til det punktet der posen i fryseren din er full av deilig, deilig grønnsaksrask. Nå finner du fram den største kjelen din, og minst en liter vann. Og posen med grønnsaksrask, selvfølgelig:
Nå skal dette stå og koke på lav til middels varme. Lenge. Et par - tre timer, kanskje lenger, til grønnsakene nesten går i oppløsning. Etter hvert vil de begynne å se sånn ut:
Men la dem likevel koke videre. De skal nemlig se sånn ut:
Litt avhengig av hva grønnsaksrasket ditt består av, vil krafta kunne få litt forskjellig farge. Jeg hadde mest skrell fra gul løk, så krafta mi blei i all hovedsak brun. Men har du mest brokkoli, for eksempel, vil den kunne bli gulgrønn, eller hvis du har oppi rødbeter, som inneholder et veldig sterkt fargestoff, vil krafta bli mørk lilla.
Når grønnsakene er vasne og gjennomkokte og ligner på de på bildet over, finner du fram dørslaget og siler krafta over til ei mindre gryte. Det er først nå at du kaster grønnsakene.
Nå kan du godt la krafta avkjøles og så fryse den ned på ei flaske, men hvis du heller vil ha praktiske buljongterninger, så lar du den koke enda litt lenger, til det er bare så vidt er nok væske til å fylle på i isbitformer. Og når det bare så vidt er nok væske til å fylle på i isbitformer, så avkjøler du den, og så fyller du den på isbitformer:
... som du deretter fryser.
Og nå har du fiks ferdige buljongterninger som du kan ta ut av fryseren etter behov.
Etter hvert som du blir litt mer dreven, vil du kunne smake deg fram til hvilket rask som du syns smaker best. Kanskje syns du det er best med en overvekt av blomkål, eller noe helt annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar