TV-serie: Som hjemmelekse i forkant av Cyberpunk-kvelden vår (altså tabletop RPG-versjonen av TV-spillet) så jeg animeserien Cyberpunk: Edgerunners, som foregår i samme univers. Absolutt en kul serie, selv om den inneholder enkelte animeklisjeer, men veldig nyttig om man trenger å bli bedre kjent med verdenen og syntes spillet var litt overveldende :)))))
Spill: Okeiså. Jeg hadde eeeegentlig bestemt meg for at jeg skulle gå hen og fullføre Horizon: Forbidden West nå til tross for at jeg mangler bare ett datapunkt, rett og slett fordi det ikke er så veldig gøy å fly rundt og leite etter det lenger, og så kunne komme ordentlig igang igjen med Cyberpunk 2077, som jeg begynte på en gang for lenge siden, men så var det så mye på én gang at jeg datt litt ut, men så har jeg vært ganske sliten i det siste, også til meg å være (derav lite blogging), så jeg fant ut at jeg ikke orker noen nye inntrykk på nåværende tidspunkt. Dermed er jeg inne i en ny The Sims-periode. Og der har jeg planer om å bli værende helt til jeg er klar for å gå videre.
Film: Syk pike og Close. Jeg må innrømme at jeg blir ekstra glad når jeg ser god norsk film som ikke er "god til å være norsk", men bare god, og det er nettopp det Syk pike er. Satirisk og fryktelig morsomt om karikaturer på typer man garantert kjenner i virkeligheten. Close var vakker, velspilt og noe av det mest hjerteskjærende jeg har sett på lenge, og med tanke på at regissørens forrige film Girl, som også var hans spillefilmdebut, også var en nydelig og sterk opplevelse, kan jeg ikke annet enn å slå fast at Lukas Dhont veit nøyaktig åssen man lager realistiske og såre oppvekstskildringer. Og han er yngre enn meg!!
Musikk: Som sagt er altså det nyeste TR/ST-albumet omsider her, og ikke helt uventa er jeg litt skuffa. Fantastiske The Shore er med, og det er også Boys of LA, som jeg har hørt i liveversjon tidligere via videosnutter fra konserter og kan konstatere at den høres rålekker ut i studioversjon. Et tredje høydepunkt er Regret, som er mørk og møkkete på den måten TR/ST gjør aller best. All At Once har vokst på meg siden den blei sluppet som singel, men den er ikke på høyde med klassikerne hans. Resten av låtutvalget har dessverre vært forglemmelig for meg.
Fin oppsummering og håper du blir litt mindre sliten etter hvert, jeg kan skjønne at det da ikke nødvendigvis er behov for så mange nye inntrykk og da er det fint at det finnes ting som The Sims å vende tilbake til. Ellers syns jeg det er litt rart at du skaffa TR/ST-plata når du også skriver at mye fra plata som du har hørt så langt har vært mer forglemmelig, for da høres det ut som en musikkopplevelse som er bedre å bare forholde seg til via Youtube/Spotify enn å ha som plate, men jeg har heller ikke noe forhold til vinyl-opplevelsen av musikk og det kan godt hende den musikken du faktisk liker på nye albumet er såpass god at det er verdt det. Vil jo tro at artisten får ganske mye mer igjen for at man skaffer seg musikken som et album enn bare å lytte til ting via Youtube og Spotify og, så sånn sett er det jo bra.
SvarSlettOg det du skriver om Close minner meg om at jeg fortsatt trenger å se Girl, skal researche om den finnes på noen av strømmetjenestene jeg har for tiden og se om jeg får gjort noe med saken i løpet av høsten.
Jeg nekter å betale for Spotify med mindre de faktisk gir musikerne en rettferdig lønn, så for min del er det å kjøpe fysiske plater den beste måten jeg kan støtte artistene jeg liker sånn at de har penger til å fortsette å lage musikk.
SlettDu bør virkelig se Girl, trur du ville kunne likt den veldig godt!! Mener å huske at jeg så den gjennom Filmoteket, som forøvrig også var der jeg så Close.