Henrik skreiv en biografi om meg

"Det var en gang ei jente som bodde i Lier. Hun var så lei alle vennene sine, og kunne tenkt seg å gjort noe nytt. Hun søkte på Skiringssal Folkehøyskole, og kom inn på filmlinja. Hun trivdes ikke i det hele tatt i starten, og skjønte ikke hvordan et helt år på denne skolen skulle gå. Hun la seg tidlig hver eneste kveld fordi det ikke var noe gøy å være oppe, og ville heller fordype seg i spennende bøker mens hun venta på å bli trøtt nok til å sovne.

Etter en stund ble hun kjent med noen folk som var de heftigste hun noengang hadde møtt, og kom sakte men sikkert mer og mer ut av rommet sitt for å henge på kvelden. Da skoleåret virkelig var godt i gang var hun blitt en stor del av en enda større gjeng.

Etter Skiringssal flyttet jenta til Bø for å lære seg å skrive på høyskolenivå, og bor den dag i dag i Oslo hvor hun jevnlig oppdaterer facebookstatusen sin med hvor godt rødvin er og at blonder og hus er tingen."

Totalt urelatert til noe som helst, men jaja. Jeg bruker jo ikke denne bloggen til en dritt lenger. Jeg fryser noe helt sykt, drikker altfor mye altfor ofte og lurer på når livet mitt skal begynne å gi mening, samtidig som jeg føler at jeg ikke har rett til å klage når jeg ikke engang prøver å gjøre noe med det.

Jeg er fjorten år

Denne gangen hadde jeg jo lovt meg sjøl at det ikke skulle skje, at det ikke tjener til en dritt, at enkelte ting hører hjemme aller innerst, men så er det denne greia, det med at jeg til tider bare vil si det til absolutt alle, kanskje bortsett fra deg, eller kanskje aller mest deg, og at jeg tenker at hvis du finner dette, så kanskje du skjønner at det er til deg, fordi kanskje stalker du meg like mye som jeg stalker deg, men det trur jeg ikke, og jeg må uansett slutte å tenke at stalking er et sikkert tegn på kjærlighet, jeg er jo bare idiot, det er det som er problemet, jeg er idiot, og du aner ikke hvor mye jeg vil si til deg, og hvor mye jeg vil si så veldig mye til deg, men jeg tør ikke, samtidig som jeg er redd for å tørre, for dette går jo ikke bra, det går aldri bra for idioter som meg, og du aner ikke, du aner virkelig ikke, og egentlig sitter jeg vel bare og venter på at det skal gå over, for det går jo over, alt går over til slutt, men det er så vondt og dumt hver gang, og tenk hvis du finner dette, herregud tenk hvis du finner dette

jeg er idiot jeg er idiot jeg er idiot