Seriøst...

Death Note-mangaen kommer ut på norsk. Jeg veit ikke om jeg skal le eller grine. Det er som når ditt favorittindieband plutselig bytter til Sony og gir ut listesurfer etter listesurfer. Ålreit, Death Note er bra populært fra før, men likevel er det liksom litt av sjarmen å gå rundt og like noe som ingen andre gjør (jeg er væffal ganske unik hvor jeg bor, men det har nok noe med størrelsen på stedet å gjøre og, da...). Men nå... altså, på norsk, liksom. Til salgs på Rimi for en femtilapp. Gleden var jo å endelig tjene nok penger til å ta toget til Oslo sånn at du kunne kjøpe et nytt volum for hundrelappen - på engelsk, ja - og så gå hjem og glede deg som om det var julaften! Jeez. Dette er voldtekt av nerdenes interesser. Nei til tilgjengelighet og mainstream, og må den norske mongooversettelsen være så dårlig at ingen kjøper og den blir tatt vekk fra de ekle nærbutikkhyllene! Men altså, hva er vitsen, liksom? Greit nok med Love Hina og Naruto og sånn, for det liker jo småunger og, men er du ikke stor nok til å kunne skjønne engelsk, er du væffal ikke stor nok til å kunne skjønne hva Death Note handler om overhodet. Det neste som skjer, er vel at den nye videoen til Sigur Rós blir spilt på norske MTV med norske Charlotte føkkings Thorstvedt som babler i vei om hvor kule og nyskapende de er.

Hva annet er det å si? Rimfrosten har allerede begynt å legge seg i mitt helvete.