Surf's Up (2007)

Dette er den ultimate "åhneiikkeendaenpingvinfilm"-filmen, og skal man dømme ut fra filmen sjøl, kan det late til at, mot all odds, også skaperne av den faktisk er møkk lei dem. Hvorfor lage filmen like fullt? Nu vel.

Vi følger den ganske uinteressante historia om surfeduden Cody som får mast seg til en plass i en ganske enorm surfekonkurranse, som holdes årlig for å hedre surfelegenden The Big Z, som er Codys store forbilde, og som døde som surfernes svar på James Dean. I konkurransen møter Cody en vakker livredderpingvin (som har samme stemme som Dori fra Nemo - det er litt artig - litt), en sløv kylling, ei innbilsk bølle, en kynisk programleder og en mystisk, men vis einstøing. Virker kjent, sier du? Ikke umulig. Surf's Up følger nemlig alle klisjeene så statisk at Gestapo ville ha blitt misunnelig.

Sony Pictures skal ha for at de prøvde. De gjorde virkelig det. Jeg er takknemlig for at de valgte en småoriginal vri på den vanlige lineære fortellerstilen, ellers kunne dette nesten ha blitt til å ikke holde ut. Litt forvirrende er det, særlig i begynnelsen, ettersom de har valgt å sette opp filmen som et realityshow/en dokumentarfilm om Cody himself. Likevel er det intervjua med de ulike karakterene underveis som fører til at den har en moderat sjarm, trass i all den utbrukte slapstick-humoren, de hjelpeløst døve vitsene og figurene som har personlighet av papp, alle som en. DreamWorks gjorde det kult at pingviner hadde uvanlige talent, og Sony gidder ikke engang finne på et nytt dyr. Surf's Up er Happy Feets bleike skygge, men der Mumble og gjengen hadde en hel del oppfinnsomhet, låner, stjeler, herjer og voldtar Surf's Up fra alle animasjonsfilmer som sikkert er lagd. Det eneste som virkelig er artig her, er de tre småttisene som dukker opp som intervjuobjekter nå og da, samt ansiktsuttrykket til faren til Cody på fotografiet mora hans har.

Dette er ikke en total katastrofe. Animasjonen er riktig så pen, og sekvensene med turkisgrønt vann og en enslig pingvin blant bølgene (se bildet innledningsvis), er uforskammet tiltalende. Men jeg syns likevel ikke det hjelper så mye, jeg. Helt ærlig. Dette er moralsk kliss, en hovedperson ingen trudde på, et skummelt uoriginalt plott, og bortimot blotta for sjarm. Ikke kan jeg skjønne at dette skal funke for ungene heller. Enten er det genuint intelligent og kult også for voksne, sånn som klassikerne Istid og Shrek, ellers er det så koselig og fantasifullt og nydelig at det tar pusten fra deg, sånn som den aldeles skjønne My Neighbour Totoro og den gamle traveren Mummitrollet. Surf's Up tilhører ingen av kategoriene, men faller i en gråsone der alt som er prega av hastverk, treige hjerner og mangel på kreativitet. For all del, dette er helt greit, ganske kjedelig, men fortsatt helt greit, men du har sett det før, og du trenger virkelig ikke å se det igjen.

Dommeren har talt: 3