Helgepower

"Faen, asså... Jævla pen, ho der Katrine, asså."
"Ja..."
"Sku faen gitt høyrearmen for å bli sammen med hu."
"Venstrearmen og."
"Venstrarmen? Ka sku du ha runkt med då? Beina?"

"Fitte, rock og revolusjon!"

"Sku me kanskje gått mer i en sånn der Sting-retning, då, hæ? Starta et følsomhetsband og kalt oss for Te og Stearinlys?"

"Hei, hei, se her! Stavangers største kug! Se her, Andi... Rulle, la nå Katrine vere i fred, og så kommer du bort her og ser på tissen til storebror."

"Tennis!? I frelsaren Jesu Kristi navn - tennis!? Ka, har du fått AIDS, ellår?"

"Herregud, slutt å ver så jævla kug, då."

"Kor mange vennar har du, Helge?"
"Med eller uten Rulle?"

"Eg spelar trommår fra himmelen! Eg e Helge, frelsaren Helge Kristus, pint av Pontius Pilatus!"

"Satan... Det står jo kug i pannen på meg!"
"Nei, gjør det dét? Kor då?"

Jeg kjøpte filmen i går, og nå kan jeg få så mye Helge jeg vil - når enn det måtte passe meg! I væffal bortimot.

Og så kom jeg til å tenke på en ting. Tenk om jeg hadde uttalt Helge som de grammatiske (?) reglene for dialekta mi krever. Altså, sånn som at jeg uttaler "helg" (som i ukeslutt) som "hælj", og "elg" som "ælj." Da hadde Helge hett "Hælje." Det er kanskje like greit at han kommer fra Stavanger, og ikke Lier. Nå trur jeg riktignok aldri at jeg har møtt noen som har presentert seg som Hælje, da, ikke i Lier engang. Men fortsatt.

Og så ligner Andreas på ei blanding mellom Johnny Rotten og Sid Vicious. Det er ganske tøft.