Happy time! pt. II

Dette innlegget skulle ha kommet før, men er man glad for at Vibeke har kommet himmatt igjen, så er man overlykkelig. Vi har gjort ting vi pleier, og som det er et helt halvt år siden jeg har gjort sist, som å spise potetgull med dipp, se film og snakke om koseligheter som tog og fly og fart. Og som en bonus, hadde Vibeke med seg fine ting til meg. Jeg velger herved å brife rundt med det til misunnelse og sjalusi (forhåpentligvis, men ikke nødvendigvis) fra dere:

Skjerfet er blått OG pusete. Touchdown!

Smurfepower!

Armbåndsaktige ting.

Dette er Den Veldig Enkle Gutten. Han er en pengepung, et ord jeg for så vidt har litt issues med takket være min ekstremt hormonelle hjerne. Men jah. Her er han, altså.

Hårstrrrrikker!

Et kjede som faktisk ser veldig naturtro ut, og som kan brukes som mobildingeldangel hvis jeg føler for det. For øyeblikket gjør jeg ikke det, og går med den rundt halsen. Lykke!

PANDA!!!!!!11!!

Filmsouvenir! (som sikkert er et ord jeg har stava fullstendig feil. "Souvenir", altså.)

Filmsouvenir, dette og. Og de er så jækla avhengighetsskapende at de er borte alt. Karameller, hvis du lurte.

Ymse j-rock-plakater.

DVD og CD. J-rock. Om nom nom.

This Iz the Original Samurai Style-DVD'en til Miyavi. Som er exclusively for Japan. *glise*

Totoro-nøkkelring! Nå henger han på Den Veldig Enkle Gutten.

Enda en Totoro-nøkkelring. Denne er i tillegg kombinert spilledåse. Totoro-themesangen når jeg måtte ønske den!

Miyavi-plakat. Med blitzrefleks. Fangasm lell.

Hva er det så å si? Gaver ruler.