søndag 6. juli 2025

Juni 2025

Opplevelser: Besøk hos Vibeke. Bryllupet til Mari og Joakim. Boblete med Kit og Karoline. 




Innkjøp: Strengt tatt kjøpte jeg Baldur's Gate 3, men i hodet mitt klarer jeg ikke helt å akseptere at å kjøpe ei digital nedlastingsfil teller på samme måten som å kjøpe en fysisk ting.


TV-serie: Jeg har egentlig bare holdt meg til nye sesonger av gamle favoritter i juni; Love, Death + Robots, The Handmaid's Tale og The Last of Us. De fleste jeg kjenner blei ganske skuffa over andre sesong av sistnevnte, noe jeg på sett og vis kan forstå, for jeg var sjøl litt ambivalent til spillet det er basert på, og serien ligger fortsatt ganske tett opp til spillet (selv om jeg var litt misfornøyd med forholdet mellom Ellie og Jessie i serien, der de føltes mest som rivaler som alltid krangla, mens de var gode kompiser i spillet, noe som ville gitt større slagkraft til andresesongens siste episode om de hadde beholdt dynamikken dem imellom som den var, istedenfor å falle for fristelsen til å skape mer ⋆。°✩drama✩°。⋆).


Spill: Ja, dere, som kjent er jeg nå i gang med Baldur's Gate 3, etter en opprivende kjærlighetssorg i kjølevannet av Cyberpunk 2077. En litt gøyal ting med det, er at jeg ikke aaaante hva det faktiske plottet i BG3 var på forhånd, og ganske fort viste det seg å være… nesten nøyaktig det samme som plottet i CP77? Jeg føler lowkey at de to egentlig er det samme spillet, bare i henholdsvis fantasy- og sci-fi-versjon. Og helt ærlig: det har jeg ingenting imot, selv om det ikke desto mindre er enkelte ganske vesentlige forskjeller mellom de to. CP77 har et tempo og en realisme som BG3 ikke har, og BG3 føles sånn sett i større grad som et spill heller enn en interaktiv opplevelse for meg, og som jeg har sagt før: det er helt ærlig litt deilig. BG3 er et erkeklassisk RPG i lignende stil som Final Fantasy til og med X, komplett med turbasert kampsystem og det hele. Syns forøvrig også det er litt lol at da CP77 kom, blei det mye oppstyr og kontrovers rundt det faktum at spillet inneholder enkelte forholdsvis grafiske sexscener. En av yndlingspodcastene mine kalte det til og med for "the penis game" i en episode. Jeg syns helt ærlig ikke at sexscenene i CP77 er spesielt pornografiske av seg, bare realistiske, og syntes dermed alle de sjokkerte reaksjonene var ganske overdrevne. Like fullt gikk jeg dermed cirka automatisk ut fra at CP77 offisielt er det mest seksualiserte TV-spillet som fins på markedet, så da det etter kort tid med BG3 viste seg at dette basically er en interaktiv romantasy, blei jeg litt sånn… åssen slapp BG3 unna med dette mens CP77 fikk gjennomgå (ifølge Kit er det sannsynligvis bare fordi CP77 gjorde det først)? Det plager meg overhodet ikke, jeg bare syns kritikken mot CP77 var veldig uberettiga, og den framstår enda mer uberettiga etter å ha sammenligna det med BG3, haha. Det er ikke bare det at BG3 inneholder faktiske sexscener, men oh man, det er så mange innuendos hele tida, og et av de tidlige sideoppdraga er bokstavelig talt at hovedpersonen min blir piska i en dungeon mens han stønner høyt og dramatisk (I swear to God, dette er ikke noe jeg finner på). Det eneste som bekymrer meg litt – og jeg veit jeg tar sorgene på forskudd nå – er at tenk om jeg ikke noen gang kommer til å klare å nyte et nytt spill igjen, etter både CP77 og BG3, som ifølge mange er sånn… to av de beste TV-spilla verden noen gang har blitt skjenka, og jeg stiller meg fullt og helt bak det utsagnet. Hva om alt som er verken CP77 eller BG3 blir kjedelig i forhold? Jo mer jeg spiller, jo mer innser jeg at jeg vil at alle spill skal være åpen verden-RPG med muligheter for romantikk, og jeg er er litt redd for at for få spill skal oppfylle de krava, i tillegg til å nå opp kvalitetsmessig til standarden CP77 og BG3 har satt for meg. Er jeg i ferd med å bli for kresen og snobbete på TV-spill fordi mine seineste spillopplevelser rett og slett har vært for bra? Jeg prøver å ikke tenke for mye på det og bare kose meg med BG3, som jeg fortsatt har mange, mange timer igjen av, og godt er det.



Film: De to eneste filmene jeg så i juni, var M3gan og The Beach. Og jeg må si at jeg blei veldig positivt overraska over M3gan! Altså, for all del, så vidt jeg veit har filmen jevnt over fått god mottakelse, men etter skuffelsen som var Longlegs, har jeg blitt litt mer skeptisk til veldig hypa skrekkfilmer, fordi skrekk er en sjanger der mye er gjort før. M3gan var mer kul enn skummel, uten at det nødvendigvis gjør noe, og kunne fint passa inn som en av de lengre episodene av Black Mirror



Musikk: Veit ikke helt hvorfor det blei sånn, fordi som regel når jeg plutselig får hekta på en sang, fins det en eller annen form for katalysator, som at jeg hørte den i en film eller i et spill eller noe, men en vakker intetanende dag i juni fikk jeg det for meg at jeg hadde lyst til å høre på Heads Will Roll av Yeah Yeah Yeahs, og så bare fortsatte jeg med det resten av måneden (kaosmagikeren i meg tolka det som en synkronisitet at låta inneholder gjentagende bruk av orda "glitter" og "chrome" som et passende nikk i retning CP77).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar