Så var det vel min tur og, da

Ida og Eva har allerede gjort det, så nå føler jeg jaggu at det er min tur. Dette har tross alt vært en del av meg siden 2004.

Greit. SKRIVEBUA. Ei nettside for skriveglade barn og ungdommer mellom ti og tjue år. Jeg blei som nevnt medlem i 2004, og er det den dag i dag. Beklageligvis ikke like aktiv lenger, kanskje fordi jeg ikke føler at jeg får det helt samme utbyttet av nettstedet som jeg en gang fikk, men det er fortsatt uhyre koselig å kikke innom i tide og utide. Men jeg ljuger ikke når jeg sier at Skrivebua sannsynligvis er det som i størst grad har vært med på å forme meg som skribent. Da jeg begynte i 2004, syntes jeg det var altfor flaut å la andre lese tekstene mine, så jeg vendte meg mot det anonyme nettet da det gjaldt å skryte fram hvor usannsynlig flink jeg var. Slaget i trynet var derfor stort da jeg fikk høre av de andre at jeg "hadde det i meg, men hadde rom for forbedring." Og det å lese litt rundt på andres profiler, hjalp til med å jekke meg ned fra tronen jeg hadde plassert meg sjøl på. Jeg blei dypt sjokkert over å lese tekster av folk som var to år yngre enn meg og som var så svingende mye bedre at jeg ikke bare blei grønn, men regnbueglinsende av misunnelse - og beundring. Ydmykt begynte jeg å spørre de jeg så på som allerede forfattere i en alder av tolv år om de vennligst kunne "kikke innom profilen min? 0:)".

Og det gjorde de. Og ved hjelp av deres hjelp, kommentarer og oppmuntring, og gjennom å lese og lære fra andre forfattere in making, gikk jeg fra dette:

Hun ser seg tilbake
Tårene blinker i øynene
Stillhet

Hun går ned mot tjernet
Tusen tanker svirrer i hodet
Langsomt

Så legger hun seg ned
Nå er hun bare glad og lettet
Borte

-- Uten tittel, 30. mars 2005

til dette:

Som et hakk i ei grammofonplate
har jeg hengt fast i
det samme anti-klimakset nå i
noen minutter
eller timer
eller evigheter

-- Påfuglene i taket, 13. juni 2010

I prosessen har jeg også endt opp med å få tre tekster publisert i boka "Barn" som kom ut på Universitetsforlaget i fjor, gitt ut debutromanen min "I dypet av en ruin" i fjor og blitt kåra til månedens poet av Dagbladet i april i år. Alt dette med tekster som har blitt forma, publisert og kommentert på Skrivebua.

Men Skrivebua har ikke bare betydd mye for meg som skriveentusiast. Jeg har fått venner som gjennom vår felles interesse har endt opp med å bety like mye for meg som mine IRL-venner, der jeg har møtt de fleste av dem også i utenomskriverelaterte sammenhenger.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget nå, er enkel: Skrivebua fikk for noen dager siden beskjed om at snart var prosjektperioden deres med ABM-utvikling over. Dette betyr at de mister sin økonomiske støtte, og kan oppleve å bli nedlagt innen oktober. Fordi vi medlemmene veit at Skrivebua er en helt unik plass for å fremme skriveglede, utvikle seg som skribent og knytte vennskapsbånd på tvers av kommune- og fylkesgrenser, kan vi ikke gi opp uten kamp. Derfor ber jeg deg om å kaste bort kanskje si mye som et halvt minutt av din dyrebare tid og skrive under oppropet mot nedleggelse av Skrivebua. Kampanjen har også ei Facebook-gruppe som du veldig gjerne må melde deg inn i. Alt hjelper, og sjøl om jeg som nevnt ikke benytter meg like mye av Skrivebua nå som før, er det veldig mange andre unge talenter som gjør det, pluss at bua har en enorm affeksjonsverdi for meg.

Med vennlig hilsen Nattfall, tidligere gcbaby, trofast bruker gjennom seks år.