søndag 20. april 2014

We are made of starstuff

Okei, så jeg har en tendens til å blogge de gangene jeg ligger våken og spinner ville tankespinn og blir overvelda av store følelser. Sånn er det bare.

Men dere, har jeg noen gang gått i dybden av min intense kjærlighet for universet? Nei, jeg overdriver faktisk ikke når jeg snakker om intens kjærlighet. Dette er så sterkt og så stort at jeg ikke kan snakke om det på noen annen måte, helt siden jeg var liten, at det nesten har religiøse aspekter. Ironisk nok ser jeg faktisk veldig mange likhetstrekk mellom nettopp religion og astronomi/kosmologi, men jeg snakker litt rundt meg sjøl her nå, merker jeg.

Uansett så begynte dette akutte ytringsbehovet på en måte det gjerne gjør; ved at jeg hørte på Current 93. Og ikke ei hvilken som helst Current 93-låt heller (heck, ingen av Current 93s låter er "ei hvilken som helst Current 93-låt"):



Jeg mistenker at mange YouTube-videoer og sanger jeg poster her forblir uavspilte, men vær så snill, hør i det minste halvparten av denne sangen, for den er så perfekt og oppsummerer så inderlig godt stemninga universet gir meg. Jeg er ikke særlig religiøs av meg, men poesien og det himmelske lydbildet her gir meg en følelse av at jeg er uendelig liten og at verden er uendelig mystisk og ufattelig. Som sagt; jeg ser mange likheter mellom religion og astronomi/kosmologi.

Og jeg ser videre, og jeg finner dette:


Dette er åssen en kunstner ser for seg at det uunngåelige framtidige kræsjet mellom vår egen Melkevei og Andromeda-galaksen vil foregå. Og dere, bilde nummer fem... det er så vakkert og uutgrunnelig at jeg vil gråte.

Og så har vi Carl Sagan, da dere. Det er ham jeg har lånt innleggstittelen fra. For denne ene tanken er så rar og fascinerende og sann og nettopp vakker; at alt som jorda er lagd av, blei til inni stjerner for så lenge siden at vi ikke kan skjønne det engang. Inkludert alt som lever. Og herregud, dere, jeg kom nettopp på at i 2006 en gang så skreiv jeg en tekst som egentlig ligner ganske mye på dette blogginnlegget. Og jeg er så ekstremt overvelda akkurat nå.

Og ikke for å støte noen her, men det slår meg helt ærlig som veldig kjedelig å bare akseptere at "verden er sånn fordi Gud lagde den sånn." Altså, undring og magi vs. fornuft og vitenskap blir ofte satt opp mot hverandre som fiender, når realiteten er at sånn som jeg ser det, så er det et så uendelig stort rom for nettopp magi i vitenskap. Jeg kan absolutt se det guddommelige ved vår perfekt sammensatte verden, og uten å prøve å gå inn på de dypeste filosofiske temaene - jeg mener, ett sted må jo grensa gå, også for overtrøtte blogginnlegg - så ser jeg helt tydelig den gudelignende krafta som holder liv i oss, som gir oss bevissthet og følelser og strøm til hjernen, og som gjør at alt bare fortsetter og fungerer, men helt fundamental kristendom (eller jødedom eller islam) som sier at Gud skapte jorda, Gud skapte universet, det er sånn fordi Gud har bestemt at det skal være sånn... det virker jo som ei så kjedelig oppfatning. Jeg syns det er så utrolig mye mer spennende å lære åssen alt oppstod og virker og hvorfor det gjør sånn, og lære at alt har en sammenheng, og oppdage at jo mer vi veit, jo mindre veit vi, og alt blir bare mer og mer mystisk. Vitenskapsfolk blir jo ofte kritisert av enkelte religiøse for å være så kyniske og ha et svar på alt og mangle åndelighet i livet sitt og og og "trade away wonder for reason" (som de sier i fantastiske Carnivàle, som jeg har sett litt på i det siste). Men er ikke nettopp "reason" full av "wonder"? Jeg veit ikke om noe mer fantastisk enn nettopp vitenskapen, og helt spesifikt for min del, astronomi og kosmologi. Jeg trur faktisk at mitt forhold til universet kan være ganske likt religiøses forhold til sin gud, uten at jeg selvfølgelig kan si det hundre prosent sikkert, siden jeg aldri har hatt et speiselt forhold til noen gud.

Og dette er uoversiktlig og psychobablete nok allerede, så jeg tenker jeg runder av ganske snart. Men altså, jeg var den rare ungen som satt og leste bøker om universet isteden for å klatre i trær, og denne store, mystiske, åndelige følelsen tanken på at alt er større enn meg gir, minner faktisk mer om kjærlighet enn om så mye annet.

Og sist, men ikke minst, hvis du vil ha noe mer fengende å høre på enn Current 93, men som likevel passer helt perfekt til temaet jeg noe rotete har begitt meg ut på i dag, så sjekk ut egentlig hva som helst av VNV Nation.

Og husk for all del å se masse science fiction, og særlig Battlestar Galactica!!!

6 kommentarer:

  1. Kjempefint og inspirerende innlegg =D Og jeg vet veldig lite om universet, men det er fascinerende og det sitatet om at vi alle er laget av stjernestoff er superfint og spennende å tenke på og ja <3 Jeg likte dette!

    SvarSlett
  2. I min verden er det Gud som har skapt universet, og det slutter jeg aldri å undre meg over. For det er magisk å se hvordan det henger sammen, og siden jeg er meg kommer jeg aldri til å lære alle sammenhengende, og da kan jeg lure på og filosofere over alle de jeg ikke vet mens jeg tenker den vakreste tanken av dem alle, nemlig at Gud skapte universet for oss.

    SvarSlett
  3. Takk, Karoline! Så hyggelig å høre!

    Det er godt mulig du og jeg tenker på Gud på samme måte, Ingrid. Jeg trur på big bang og på evolusjonen, men om det er en gud som har satt rammene for at det skal utvikle seg som det gjør, eller om det er ved en tilfeldighet, det veit jeg ikke. Men ta for eksempel nettopp evolusjonen: jeg syns det er mer spennende å tenke på at alt liv som fins her, har utvikla seg fra bittesmå og ekstremt primitive mikroorganismer, enn at noen har skapt dem som de allerede er.

    SvarSlett
  4. Jeg husker vi så på dokumentar om universet i Fysikk 1 - jeg var helt med og ble ganske forundret og eksistensiell. Det fremkaller en helt spesiell følelse å tenke på hvor enormt og omfattende det hele er - eller prøve fordi man ikke klarer å fatte størrelsen på tallene man får servert. Følte dog at resten av klassen ikke var på samme bølgelengde: I fem-minutters pausen mellom timene satt de på Paradise Hotel for å få med seg siste nytt. Har aldri vært så forvirret i mitt liv - her hadde jeg et nesten-relgiøst moment mens de andre jentene i klassen engasjerte seg i noe så meningsløst som PH.

    Anbefaler forøvrig Astronomy Picture of the Day.

    SvarSlett
  5. Helt enig! Vi bør ta en kaffe med påfølgende store samtaler en gang.

    SvarSlett
  6. Dette var inspirerende. Virkelig :)

    SvarSlett