Annahvert-ord-fortelling! Weee!

Man er minst to. Så sier den ene ett ord. Den andre sier det neste ordet. Og sånn fortsetter det. Og selvfølgelig er det gøyere når det er flere med. Som hos Eva i vinterferien. Mesteropuset du nå skal få lese, er skrevet av ingen ringere enn Anders, Eva, Ingrid og meg, og går på ei herlig blanding av bokmål, nynorsk og dialekt. Men sånn går det jo når crewet består av tre stykk jølstringer og ett stykk liung. Advarsel: takler du ikke syke bilder i hodet eller utdriting av karakterer fra ymse bøker, spill, politiske partier osv., bør du slutte å lese nu. Og helt til slutt, før jeg slipper katta ut av sekken, sier jeg som Eva da jeg fikk denne på mail: JEG ER IKKE ANSVARLIG FOR ANDERS' SKRIVEFEIL!

Vaan og Al-cid masturberte Hitler på matboksen. Larsa likte når dei ejakulerte på mt bornisas. Alle chibiane ropte hardt da spruten stod. Gabbies likte bambustre i Larsa's øre. Alcid var kåt og spemra dermed opp over fontena. Vaan sleika Hitler sensuelt bak venstre stortå. Etterpå følte Basch seg utslitt fordi Vaan tok rævkøyring alvorlig. Fran så utfordrande ut då basch sleika ho rosa, og Larsa reiste penisen sin bakover. Hitler sin rompe stagnerte fort med hjelp av schnauseausen. Fordi HItler bombarte England, ville Fran suge Polen sine jordbærplujkkarar hardt. England og Sverige kriga i buksene om marknadsøring. Arnold frå Litauen fikk ereksjon fordi dette utstyr var bondage. Fordi Larsa visste kvar utstyr hang, var han yr og spretten i buksa. Hitler kom med bråk under Quartfestrivalen. Dette førte til mange ereksjonar. Gabbies blotta tingen sin til Frelsearmeen sin innsamlingsaksjon. Fa trudde på Rompa til Gabbies. Rompa snakka spansk, og sa: " Larsa, hola, uno cerdo, por favor". Jens sa "Erna Solberg er dum. Men, Larsa har baller lagd av stål. Jeg foretrekker baller av glass". Nazisten Vaan prøvde kjolen feil vei. Jens likte yngre sauer av sjokolade. Øyrene til Larsa vart lange da sauene voldtok Jens medan Vaan sang Balthier i c-moll. Rompa med sukker heva standarden for porno under middagen hos familien Gautefall. Marianne bakte lugubre rompebrød til jul. Al-Cid spurte Gandalf og så trylla med staven. Gollum hadde fisk med hobbitkjøtt, det smakte fortreffelig sunt. Fisken sprella mens kjøtet sprang til himmels. Severus likte yngre emogutter som var blonde. Derfor rævpulte Hagrid ein desperant lik Harry. Draco fikk pusteproblem da Severus kom. "AAAAAAAAAH", stønnna Stønne-Stina da Harry gikk på do under juleballet. Det kjentes behagelig å ta seg selv der nede. Stønne.stina hjalp Dumbledore med å strippe for Grendelwald. Han trykte fort mot magen til Ron, fordi ROn spydde sneglar. Mcgonogal fingra Umbridge lenge og vel intimt. Neville sin penis nådde fram til Sirius. Bellatrix Lestrange lurte på om ho ville godta lengda si inni hølet. Voldemort flaug gjennom speilet Erised fordi Bella ville ete hjerne til frokost hos Tiffany. Imens koste Larsa med gabbies i lasterommet hjå Al-Cid.Al-cid vaska seg og sang allsang med mooglane. Pornografi er bra og lærerikt, slik kan vi fortsette pornografei i all æve.

Nattfall går nye veier

Nå lurer du sikkert på hva slags nyutklekka revolusjonsideer som lurer seg bak hjernebarken min (eller mest sannsynlig er jeg bare innbilsk og du bare leser fordi du kjeder deg), men det er ikke nyutklekka revolusjonsideer. Ikke helt, i væffal. Men for meg er det altså et stort skritt. Egentlig det omvendte av det han månemannen sa. "A small step for mankind, a giant leap for me", liksom, sjøl om jeg visselig har betenkeligheter om hvor mye menneskeheten egentlig bryr seg om mine indre revolusjoner.

Det har seg altså sånn at jeg var på en helt fabelaktig vinterferie i år. Turen gikk til Jølster i Sogn og Fjordane, til mine elskbare venner Anders, Eva og Ingrid, hvorav sistenevnte er en besatt pornografiker som (u?)heldigvis er djevelsk kreativ i tillegg. Ikke det at de andre ikke er det, men det var altså Ingrid som satte meg på disse rebelske tankene. Hør bare:

Tidligere har jeg sett på fanfic-forfattere som folk som ikke har noe liv. Og da snakker jeg om folk som har enda mindre å ta seg til på fritida si enn meg. Folk som er så til de grader obsessed med rollefigurene i bøker, spill, animeer osv at de lar sine gale/lystige/seksuelle fantasier få utløp på arket, eventuelt dataskjermen - og for all del, tenkte jeg, la dem holde på, men hvorfor i svarteste grisesatan må de absolutt brette ut sine perverse fetisjer på internett? Offentlig? Til lyst og skue for alle andre, foran masturberende fjortisjenter som ikke kan få seg noe i det virkelige liv? Hvorfor, tenkte jeg? HVORFOR?

Ingrid visste hvorfor. Så, hvorfor? Jo, det skal jeg si deg. Fordi fanfic er TØFT. Nettopp. Det høres kanskje sykt ut, men det er nettopp tøft det er. Og man behøver ikke nødvendigvis legge ut om dårlige erotiske skildringer om Harry og Draco aleine sammen på doen, man behøver faktisk ikke ha med wannabe-pornografi i det hele tatt. Det kan jo strengt tatt handle om hva som helst, sjøl om slashfic selvfølgelig er det jeg oftest forbinder med hele fenomenet. Men uansett om man velger å slashe, så trenger det jo fortsatt ikke å innebære nerdesex.

Så her sitter jeg. Jeg har nettopp publisert min første fanfic. Ikke på noen lugubre fanfic-nettsteder, sjøl om det garantert skjer etter hvert som Ingrid får vilja si, men på det aller vakreste nettstedet Skrivebua (that is, mitt kjærlighetsbarn). Nå spørs det om folk faktisk gidder å lese, jeg mener, Skrivebua, norske Skrivebua (haha, jeg skreiv først "Skeivebua"...) er vel sikkert ikke stedet der det florerer flest yaoi-fangirls som har nistirra på alle Death Note's trettisju episoder (for du kan vel tenke deg hvilke to lurifakser min handler om...). Men nå er det første hinderet overkommet. Jeg har sett mine egne fordommer i øya, og nå venter verden på meg. Eller ikke. Uansett er det et like stort skritt som det var i begynnelsen av innlegget.

Gassutslipp

Hadde ikke livet sånn generelt vært så mye enklere for oss gamere hvis bare alle spill hadde kommet med en advarsel hvis de var for engasjerende? Jeg mener, det står jo advarsel på hvis spillet inneholder sex, dop, vold, horror osv., men jeg skal ærlig innrømme at et overdrevent engasjement faktisk har voldet meg uendelig mye mer skade enn hva for eksempel litt tilfredsstillende dreping har gjort. Sånn som nå, for eksempel. Jeg sitter foran PC'en og koker. Hvorfor? Fordi de forbanna zuluene har kasta atombombe etter atombombe over byene mine. Forurensinga øker, folketallet synker, og det samme gjør poenga mine. Og når jeg endelig har blitt så provosert at jeg tenker "faen, jeg gidder ikke mer!" og trykker på retire-knappen oppe i menyen, hva ser jeg? Jo, min perfekte score på over 70 % som Scheherazade Ironfist er av mystiske grunner sletta! Vosj, tatt av vinden, som om den aldri hadde eksistert... Og for å gjøre vondt verre, har jeg ikke mer sjokolade igjen etter Sverigeturen heller. Jeg trenger en klem...

Mer om feminisme

Én ting til før jeg forlater temaet for denne gang: hva er det som gjør The Distillers til et bedre band enn Rancid? Og Arch Enemy til et bedre band enn In Flames? Jo, det skal jeg si deg. Brody Dalle og Angela Gossow. In your face.

Om feminisme

Er jeg feminist? Jeg er ikke sikker. Jeg er medlem av Rød Ungdom, og jeg kan på ingen måte se logikken i at menn skal tjene mer enn kvinner for likt arbeid, eller at en mann kan bli valgt foran ei kvinne i jobbsammenheng fordi kvinna jo kan bli gravid, og da må hun ha fødselspermisjon, og da er det jo mer praktisk å ha en mann. MEN. Når jeg blir spurt om jeg ikke syns at porno framstiller kvinna som et sexobjekt, er jeg veldig usikker på hva jeg skal svare. Det er det to grunner til. Den ene grunnen er kanskje den som gjør mitt manglende svar innlysende, nemlig at jeg aldri har orka å se mer enn maks tredve sekunder av en pornofilm. Og den andre er det at, joda, kvinna blir vel kanskje framstilt som et sexobjekt, men helvete, da, det gjør da mannen og!?

En annen ting ved feminisme. Jeg kom på det i samtale (eventuelt wall-to-wall, som det kalles i disse dager) med Ingrid med oransje hår. Ta for eksempel det evig geniale spillet Dead or Alive. De kvinnelige karakterene i det spillet har utringninger til navlen, og da snakker vi om de uskyldige av dem. Da jeg spilte det spillet første gang, var det første som slo meg at de jentene var helvetes tøffe, pene og stilige. Og jeg følte på ingen måte at min posisjon som kvinne var undertrykka av den grunn. Jeg følte ikke at spillet framstilte mitt kjønn som et sexobjekt. For det er tidvis fint med store utringninger. Ikke det at jeg er så fan av å gå med dem sjøl, men det hadde jeg nok vært hvis jeg hadde hatt et litt større frontparti, men altså; det er jo ikke noe i veien med store utringninger. Tvert imot framhever det kvinneligheten, og hvis ikke dét er feminisme, så veit ikke jeg! Det blir litt som å blåse seg opp over at gutta går i bar overkropp - ammagad, de framstiller seg sjøl som sexobjekter! Eh, nei, de gjør det fordi det er varmt. Eller fordi det er fint. Uansett grunn, så hadde de nok blitt sett på som mannssjåvinister om de hadde påstått at det framstile dem som sexobjekter. Du er med meg?

Saken er at jeg syns at hele ideen med feminisme har tatt litt av. Full likestilling mellom kjønn - ingenting er bedre, men kvinner trenger ikke å gå i burka for å unngå å bli beskyldt for å underkaste seg den mannlige lyst. Har man et pent frontparti er det vel like naturlig å framheve det som å framheve pene øyne? Jeg bare nevner det.

Og som ei avsporing helt til slutt: jeg lovte jo å holde dere oppdaterte om åssen nyttårsforsettet mitt pludra og gikk. Vel, her har dere svaret: rett til helvete! Jeg sitter per akkurat nå og drikker sprite og spiser kinder maxi, faktisk. Så, kjære venner, jeg er en synder igjen! Ingen grunn til dårlig samvittighet!

Skrive, skrive, skrive, skrive...

Jeg innrømmer det gjerne; skriving er vel kanskje det jeg lever og ånder for mest her i verden. Historiefortelling sånn i det hele tatt er vel menneskehetas aller største skatt. Det å skape sin egen verden med ord, å formidle et budskap gjemt i bokstaver, å la en annen ta del i en hemmelighet... Akk, jeg elsker skriving.

Men. Det er jo alltid et men. For det første fins det skrivesperre. Men det fins også prestasjonsangst, og det fins stressangst, eller hva jeg skal kalle det. Det er sistnevnte jeg for øyeblikket lever av. Jeg har nemlig overvurdert meg sjøl, undervurdert min egen evne til å unngå kjedsomhet, og har så mange jern i ilden at jeg blir tullerusk. Jeg har... skal vi telle opp her... fire lange prosjekt på gang. Og innimellom er det selvfølgelig dikt, noveller og skolestiler. Og jeg, snill som jeg er, liker selvfølgelig å dedikere greier til folk og dele mine skriblerier med andre. Så er altså problemet at når jeg har så mye å skrive på, går det som regel litt treigt med hver ting. Og når ting går litt treigt med hver ting, begynner de jeg har lovt greiene bort til å mase. Altså, jeg klandrer dem ikke, for det er på det meste flere måneder siden jeg skreiv på prosjekta sist, men det gjør ikke ting bedre heller. Jeg har skygger og dårlige samvittigheter hengende over meg på alle kanter, og jeg føler at jeg aldri kan slappe av fordi jeg har noe å skrive på. Hvis jeg gjør noe annet enn å skrive, får jeg også dårlig samvittighet, særlig hvis jeg tenker på hvor langt jeg kunne ha kommet hvis jeg faktisk hadde skrevet.

Jeg veit ikke hvor jeg vil med dette. Jeg vil ikke ha trøst heller, ikke sånn egentlig. For all del, vil du gi meg trøst, så be my guest, men det er jo min egen feil, dette her. Men igjen, så veit jeg ikke hvor jeg vil med blogg i det hele tatt. Det er vel bare for å la folk få innblikk bak kraniet mitt. Så nå veit dere at jeg stresser med skriving. Og jeg får rett og slett lite lyst til å skrive heller. Det er når jeg først har satt meg ned med det at det blir gøy. Og noe annet jeg er redd for, er at hvis jeg ikke er hundre prosent i humør til å skrive, så kanskje det jeg skriver blir skikkelig dårlig. Men inspirasjonen kommer ikke av seg sjøl heller, og jeg kommer væffal ingen vei ved å bare unngå å skrive. Det er når jeg først har tvunget meg i gang at inspirasjonen kommer. Så... kanskje jeg skal skrive litt nå. Trenger... bare... litt... mer... motivasjon... først...