torsdag 25. desember 2014

Gavedryss

Så blei det hvit jul i år òg, da dere! Det kommer sikkert litt an på hvor i landet man er og sånn, men da jeg dro fra Oslo på lillejulaften, var det til og med snø der, og det er ikke akkurat hver gang, har jeg inntrykk av. På lørdag skal jeg endelig se Brørne Løvehjarte på teater, der min flinkeflinke kjæreste blant annet har lagd flere rustninger, og på mandag er det tebars att på jobb, noe som egentlig er overraskende greit. Jeg var der jo på mandag og tirsdag òg, og liksom... det var ikke så ille som jeg huska det. Hjelper med verdens beste kolleger, da.

Nok småpjatt! Dette er hva jeg fikk til jul i går:


Lue og hals, body lotion og håndkrem (jeg mistenker at det er obligatorisk å få minst én av delene hvert år), og My Little Pony-kopp.


To laken og to bøker; Imot kunsten av Tomas Espedal og Stigninger og fall av Josefine Klougart.


Kjole, matchende øredobber og plata Von brigði av Sigur Rós, som er ei samling remixer av låtene på debutplata Von, og som jeg trudde jeg aldri kom til å få tak i siden den bare er sluppet på Island. Bedre bilde av kjolen kan dere for så vidt se hvis dere blar nedover til bilde nummer ti her.

Ellers fikk jeg penger, sjokolade og Flax-lodd, som jeg vant til sammen 375 kroner på! I tillegg skal jeg få verdens vakreste kåpe, som jeg har ønska meg i noen evigheter (eller væffal i fire år), og som er på vei til Norge as we speak. Bilder av den kommer når den gjør det.

Fortsett å nyte jula eller eventuelt andre høytider! I år klarte jeg endelig å lage perfekt nøttesteik med nydelig konsistens, så jeg gleder meg til restemiddag etterpå.

lørdag 20. desember 2014

Lasso #4 SKUFF

Som så vidt nevnt tidligere, hadde/har jeg en tekst på trykk i årets siste nummer av litteraturtidsskriftet Lasso med tema SKUFF. Det blei sluppet på Maksitaksi torsdag i forrige uke, og se, her leser jeg jaggu:


(Foto: Bakhtinians)

For de av dere som ikke har forlatt hovedstaden før jula, er det tilgjengelig gratis på Universitetet i Oslo. Ellers er det til salgs på Tronsmo og i nettbutikken Audiatur.




mandag 15. desember 2014

Historien om pepperkakekirka som nesten blei ei pepperkakekirke

Den første desember stod det i datekalenderen til Jørgen at vi skulle bake pepperkakehus. Det er det vi i det siste har brukt latterlig mye tid på. Ingen av oss hadde noen gang gjort det før, og egentlig ville vi ikke bygge noe kjedelig, samtidig som vi innså våre begrensninger med tanke på erfaringsmangel. Det endte opp med at vi bestemte oss for å bygge ei kirke - litt mer spennende enn bare et vanlig hus, men likevel innenfor rimelighetens grenser.








^ Pepperkakestøv. Vi filte de ujevne veggene til med finjusteringa på et rivjern.




Og så langt gikk det egentlig veldig bra.



... men kort tid etter at disse to siste bildene blei tatt, raste taket av. Dermed knakk vi i stykker hele huset og spiste bitene mens vi dippa dem i glasur og så på Nightmare Before Christmas.

Moralen her er vel egentlig at skal du bygge et pepperkakehus, så for all del, lag bærebjelker! Det lureste hadde igrunn vært om vi hadde lagt en vegg i midten av kirka som taket kunne hengt på. Noe annet som ville vært lurt, hadde vært om alle delene hadde vært litt tynnere, og dermed lettere å gjennomsteike, for å garanterte at alt er skikkelig hardt.

Akk, ja. Kanskje neste år.

Og nå kom jeg på at SHIT DET ER FAKTISK SNART JUL og jeg har ikke en eneste julepresang, noe som er litt feil, for jeg har en eneste, men det er også det. Jeg har ikke hatt penger før nå veldig nylig, og sånn i går gikk det plutselig opp for meg at jeg helt faktisk bør/må gjøre meg ferdig med gavene allerede før helga?! Og jeg som jobber med et dritsvært juleprosjekt som skal bli julegaven til Jørgen også også også. Jula blir bare mer og mer stressende for hvert år, og denne gangen har jeg attpåtil ikke hatt noe særlig å gjøre ved siden av. Jeg skjønner ikke hva som skjer.

fredag 12. desember 2014

Hauketo

I går var det slippfest for litteraturtidsskriftet Lassos siste nummer for i år, men det tar jeg heller og kommer tilbake til en annen gang.

Mens jeg var i Tromsø sist, var Jørgen kjempeflink og rydda hele leiligheten! Jeg blei reint rørt, jeg. Hadde jeg vært aleine hjemme i nesten seks dager, hadde jeg sannsynligvis bare sittet og spilt TV-spill og spist ostepopp, haha. Poenget er at jeg faktisk ikke har vist dere noen ordentlige bilder av leiligheten ennå, til tross for at vi har bodd her i nesten et halvt år allerede. Jeg lovte dyrt og hellig da vi flytta inn at det skulle komme flere bilder om "noen dager." Heldigvis sa jeg ikke noe om hvor mange dager! Grunnen til at det tok så lang tid, har rett og slett vært at det ikke har sett anstendig nok ut til at jeg følte at jeg med god samvittighet kunne vise det fram til verden. Vi kom liksom aldri så langt at vi fikk pakka ut ordentlig.

Nå er det altså andre boller.

Jeg presenterer herved vår ringe bolig!



(Damn you, automatiske instillinger... og damn you, Kristine, som ikke gidder å bruke manuelle instillinger. Det jeg prøver å si er: beklager mørket.)




Det har nå blitt hjemmekoselig, på sett og vis.

I tilfelle dere skulle lure på åssen det går med meg på rein generell basis, så kan jeg nevne at jeg fortsatt ikke har jobb, men at jeg skal ta i noen tak på Nokas i jula, og at ting sånn alt i alt er forholdsvis... greit?

tirsdag 9. desember 2014

Men hva spiser du egentlig? #1: Paneer jalfrezi

Jeg har vært vegetarianer i noe sånt som elleve år nå, og møter fortsatt folk som trur at jeg bare spiser salat og frossenpizza. For å motbevise at det er tilfellet, har jeg lyst til å vise dere noe av maten jeg spiser! På denne måten håper jeg at jeg kanskje også kan inspirere andre til å, om ikke konvertere helt og fullt til vegetarisk livsstil, så i det minste prøve ut en kjøttfri middag i uka. Vegetarmat er dyrevennlig, miljøvennlig, godt og sunt, så det er egentlig ingen grunn til å ikke gjøre det!

En ting, bare: jeg har et speilreflekskamera. Det er gammalt, tungt, sluker strøm og har slærkete kabelinnganger, noe som gjør det veldig tungvint i bruk. Jeg veit med meg sjøl at jeg bare vil miste interessen om jeg gjør det for vanskelig for meg sjøl, så bildene blir ikke av ypperste kvalitet, og dermed kunne maten sikkert sett mer innbydende ut. Så er dere advart!

Jeg har snubla over en fantastisk matblogg med det velklingende navnet Indisk vegetarmat, og jeg har så utrolig lyst til å teste ut alle oppskriftene der inne! I går prøvde jeg meg på paneer jalfrezi. Aller først gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før, nemlig å lage ferskost:


Det var så enkelt, og så gøy! Jeg bare kokte opp en liter melk, slang oppi tre teskjeer eddik, og rørte rundt så mysen og det derre andre skilte seg, og så heiv jeg innholdet over i et tørkepapirkledd dørslag, silte ut mysen, og satte osten kaldt i kanskje en times tid eller noe sånt, jeg så ikke på klokka. Superlett! Her forklares det mer inngående.

Videre fulgte jeg oppskrifta jeg linka til tidligere ganske nøye. Siden jeg fant ut at seks porsjoner var i meste laget for Jørgen og meg, halverte jeg den, og vi satt igjen med en ganske passe mengde pluss litt til. Jeg brukte ingefærpulver istedenfor fersk, og dessverre også tørka koriander istedenfor fersk - forskjellen er faktisk helt enorm, men siden jeg ikke har grønne fingre i det hele tatt, og de søte, små plantene vi hadde på Hamar dessverre døde ganske fort, har jeg innsett at jeg ikke får brukt fersk koriander i maten min før noen viser meg nåde og gir meg denne. Jeg brukte rød chili istedenfor grønn, rett og slett fordi det er enklere å få tak i, og så kutta jeg ikke grønnsakene like kunstnerisk som i oppskrifta. Resultatet:


Servert med ris og hvitløk- og koriander-naan!

Jørgen er generelt ganske pinglete på sterk mat, og jeg er hakket tøffere, men begge to syntes at denne smakte litt lite - og dette til tross for at kryddermengdene var det eneste jeg ikke halverte. Kanskje det hadde noe å gjøre med at grønnsakene ikke lå i en saus, jeg veit ikke. Det blei godt, altså, men jeg vil anbefale de aller fleste å krydre enda litt mer for en spenstigere smak!

torsdag 4. desember 2014

Tre anbefalinger på S

Szimpla - Jeg er ikke en veldig utested-person, egentlig. For det første liker jeg ikke å snakke med nye mennesker, og det er mindre bråkete og billigere å drikke hjemme, så jeg foretrekker en god, gammaldags sammenkomst med venner (jeg nekter å kalle det fest). For det andre, når jeg først går ut, så liker jeg ikke å danse, jeg liker å prate, og dermed må musikken være lav. Så lav musikk og billig drikke er egentlig mine eneste kriterier for et ålreit utested. Men nå er det en gang sånn at Norge er, som på veldig mange andre områder, inkludert mat og arkitektur, veldig kjedelig sammenligna med resten av verden. Det er få utesteder i Norge som har en ordentlig særegen atmosfære. Jeg trur ikke det er et eneste norsk utested jeg kjenner til som jeg liker å være bare på grunn av stemninga. Når det gjelder Szimpla, som fins i Budapest og for så vidt Berlin, bare at søstervarianten i Berlin er mye kjedeligere, er atmosfæra og stemninga det som gjør stedet til det mest magiske utestedet i hele verden. Jeg aner ikke om det er billig ut fra en ungarsk standard, det var jo uansett billig der for meg som var norsk, men dere, det er bare hele greia der! Det er en labyrint av bruer, trapper og små rom, og interiøret er liksom bare sammenraska søppel opplyst av lyspærer i forskjellige farger. På en vegg viser de klipp fra kunstfilm. Dette var første gang jeg besøkte Szimpla, dette var andre gang. Seriøst. Bare... om du ikke har noen som helst annen grunn til å besøke Budapest (som du har, fordi arkitektur), så besøk Budapest bare for å kunne dra på Szimpla. Og for at dere skal skjønne hva jeg snakker om, laster jeg opp noen bilder av Szimpla fra ymse kilder rundtom på verdensveven som du kan komme til ved å klikke på bildet:





Strømsø Plateforretning - Jeg blir alltid så glad inni meg når det åpner ålreite butikker i Drammen, fordi Drammen er liksom prega av en helt altoppslukende monotoni noen ganger. Hver gang det prøver å åpne noe litt utenom det vanlige, blir det stengt igjen nesten med én gang bare fordi drammensere syns det er nytt og rart. Men Strømsø Plateforretning holder koken inntil videre, og selger, kjøper og bytter vinyl og CD'er. De har litt av hvert, men folk som liker musikk innafor den ekstremt vidtfavnende sjangeren alternativ rock, vil kanskje være de som får mest igjen av et besøk her. Nevnte jeg verdens koseligste betjening? Ikke det? Nå veit du det. Gi dem gjerne et lik (hahaha...) på Facebook, da trur jeg de blir veldig glade.

Smoukahontas - DENNE DAMA. SERIØST. Så vidt jeg veit, kan hun ingen av de språka hun "snakker" i denne videoen, men du verden, noe om språk er hun nødt til å ha plukka med seg, for aldri før har jeg sett noen som så til de grader legger merke til lydene i et språk. Jeg er så sykt imponert. Det blir liksom ekstra tydelig når hun snakker "svensk", for hadde et lydklipp av hun her som snakker svensk stått på i et annet rom, hadde jeg liksom bare antatt at noen så på svensk TV eller noe. Det er ikke noe vits i at jeg snakker mer, bare se på denne videoen her, og sjekk henne ut på YouTube, det er mer der det kommer fra:


mandag 1. desember 2014

Advent

Det er første desember, jeg har nettopp kommet hjem fra forfatterstudiets fjerde samling, jeg så ikke nordlys til tross for mørketid, og det var varmere der enn i Oslo. Når Jørgen kommer hjem fra jobb i dag, skal han få en overraskelse:



Til tross for at dette så mye mer estetisk tiltalende ut da det fortsatt bare var en idé i hodet mitt, er dette min adventskalender til ham i år. Jeg har kalt den en datekalender, og i posen på det øverste bildet, som henger på døra fra gangen inn til stua, ligger det ei slags bruksanvisning. I hver pose er det en lapp med en date, og en liten hjerteforma sjokolade, og han kan velge om vi skal gå på daten i dag, eller skrive den opp på bruksanvisninga og ha den til gode. Når advent er over, kan jeg skrive opp alle datene her, i tilfelle noen trenger inspirasjon til å gjøre noe lignende en gang.

Håper forresten du har lyst til å komme på slippfesten for årets siste nummer av litteraturtidsskriftet Lasso den 11. desember! Jeg står på trykk med teksten De innerste detaljene og skal lese den høyt.

Nå er det forøvrig også endelig lov til å høre på verdens fineste juleplate.

Ønsker alle lesere ei lun førjulstid!

fredag 28. november 2014

Kristines digitale diktsamling: Granada-dikt

Sandefjord er ikke den eneste byen jeg har latt meg fascinere av i løpet av mine lettpåvirkelige tenår. Reint bortsett fra dét, har derimot Granada og Sandefjord lite, om noe overhodet, til felles. Likevel har jo kjærlighetsdikta mine til de to blitt overraskende like. Jeg er nok ikke så komplisert som jeg liker å tru. Jeg har forøvrig aldri fullt ut forstått hva uttrykket "å ta forbehold om" egentlig betyr, så når jeg sier at jeg tar forbehold om at disse dikta stort sett er skrevet på videregående, altså før jeg egentlig lærte noe om åssen man skriver poesi, så veit jeg ikke om jeg egentlig faktisk tar forbehold om det, eller om jeg kanskje ikke gjør det. Poenget her er at mye av dette ikke er så veldig bra, og klisjeene er mange, men at det jo tross alt... er litt koselig å lese likevel? Jeg veit ikke. Men jeg antar jo at de som fortsatt leser, leser fordi de av en eller annen grunn er interesserte i dikta, så da skal vel ikke jeg oppholde dere noe særlig lenger. Appelsin er et motiv som går igjen. Spesielt interesserte kan lese mer om Granada for eksempel her og her.



La Alhambra

Skoene mine
kjøpt i 2004
gir de samme ekkoene
på de samme stedene
som dine 1378-kledde føtter
Mine fingre
i 2008
i fingeravtrykkene du satte
høsten 1415

Hoppet også du ned
det siste trinnet
i trappen til utkikkstårnet
den 11. mars?

Bare fordi
600 år
skiller vindene
som blåser gjennom håret vårt

kan ikke sjelene våre
banke i takt?

for kjære maurer
tidene er forskjellige

men hjerterytmen den samme

(17. mars 2008)



Sacramonte

Jeg kan høre skrittene hennes bak meg
høre skrittene hennes ved siden av meg
se de andre gå lenger og lenger foran oss

hvis jeg bare
lukker øynene
hardt
nok

(29. desember 2008)



Ett år


Trærne 

vil ikke 

bære 

de samme 

appelsinene

(13. mars 2009)



El duende

Din blodgylne jord
dine angende olivenlunder
din andalusiske vind med duft av appelsin


– du banker i meg

(23. mars 2009)



Min flytende eksistens

Hvordan kan hjemme føles tusenvis av mil unna? Hvordan kan jeg lese i historiebøker og se på svart-hvitt fotografier, og vite at det var da jeg ble født? Hvordan kan blodet mitt renne i takt med hjertebankene til noen jeg aldri har kjent; til noen jeg aldri har fått muligheten til å kjenne? Jeg ønsker å tro at tid er relativt; at jeg bare er et pulsslag unna skjebnen min, men inntrykkene herfra kan sanses i motsetning til drømmes, og jeg er bare ei lita jente med for store tanker. Men disse følelsene er ikke hallusinert fram, og jeg har pustet hans luft. Jeg har tråkket på de samme stedene, dratt fingrene langs de samme husveggene, elsket med den samme byen. Jeg kan kjenne det som en dyptpløyende bankeånd hver gang jeg lukker øynene, og jeg vet at det er ekte. Og om så kroppen min er lenket til feil århundre, tas jeg tilbake dit jeg hører hjemme med
hvert
eneste

åndedrett

(24. mars 2009)



Han ligger i ei massegrav og er jord

Det er slik
det går

når menn skaper fugler
fra luft
med ord

– fugler
som ikke flyr

på statens befaling

(5. april 2009)



Alle sover

Byen henger fast
i samme nattlige pulsslag
som det jeg begravde hjertet mitt i
før jeg flyktet

(8. juni 2009)



En dag i livet

Hun som
tok bilder av fugler
på togstasjonen

som
spiste appelsin
i parken

løp barbeint
ned Sacramonte
i mørket

– husker du meg?

(14. juni 2009)



Ode

Livet hans
i altfor korte
voldsomme trekk
var bare aske
i vind 

– den samme asken
jeg pustet inn
og grodde blomster i

(23. juli 2009)



Jeg har også skrevet ei Granada-novelle, som egentlig mer er ei novelle om det å skrive, og som har en særdeles frodig ordbruk. Den kan leses her.