fredag 25. januar 2013

25.01.2012

Jeg strøk fingrene over den stive kakepynten. Ingen reaksjon, bare tørrheten i noen kalde harde materialer, det ene oppå det andre. Ingenting, tenkte jeg. Det er ingenting her. Utenom meg. Alt er dødt, jeg det ene som lever. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men det er også det eneste. Alt jeg har trodd på og tatt del i, det har bare vært min egne illusjoner, skapt for å dekke over den tomheten jeg har levd med, den hvor ingenting finnes, hvor ingenting har funnes noen gang, annet enn det jeg har vært nødt til å forestille meg for å holde det ut. Spøkelser, alt sammen, som kunne ha vært byttet ut med andre spøkelser, det ville ikke ha gjort noen forskjell, jeg ville ikke ha merket noen verdens ting. Min tanke er fri, jeg kan velge selv hvordan verden skal være. Men det er også alt. Det forblir i meg. Alt forblir i meg. Verden er i meg. Den lever og dør med meg. Slik den lever og dør i andre, uten at det forbinder seg med hverandre, det som er i meg og det som er i dem. Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene. Ikke noe av det som er i meg blir noensinne en del av dem. Det de har blir aldri mitt.

-- Gjennom natten, Stig Sæterbakken

torsdag 3. januar 2013

Det stille året

Det er litt merkelig. For hvert eneste år som har gått, har jeg kunnet se tilbake på det med ett definerende ord. Dét var året jeg gikk på folkehøyskole og lærte meg å være sosial, dét var året jeg gikk i Bø og traff fantastiske mennesker og lærte meg sjøl å kjenne via skrivinga. Dét var året jeg var vill bohem. Dette året har jeg bare prøvd å ikke dukke under. Jeg har krøpet tilbake i skallet, isolert meg, hatt det helt greit. I påvente av det nye, det store, den flygende starten jeg håper kommer, som jeg trenger.

Denne stjal jeg fra bloggen til Eirin, som ligner en del på tilsvarende greier jeg har posta her tidligere år. Det store innpustet som var 2012:



Hva jeg har lært i løpet av 2012:
At det er så få mennesker jeg trenger, men at de jeg trenger, trenger jeg veldig.

Beste konsert:
Sannsynligvis Seigmen på Slottsfjell i sommer. Ssss.
Edit: Vent, hva er det jeg sier? Ikke at Seigmen ikke var bra, men hallo, jeg så tross alt Current 93 i Malmö i april.

Den beste boka jeg har lest:
En dåre fri av Beate Grimsrud.

Hva jeg ønsker meg neste år som jeg har savnet:
Noe å fordrive tida med som føles meningsfullt og konstruktivt. I væffal noe annet enn dette.

Beste tv-serie:
Jeg har faktisk ikke sett så mange TV-serier i år, men This Is England '86 er ganske bra.

Den beste nye person som kom inn i livet mitt:
Jeg har knapt blitt kjent med nye mennesker dette året. Jeg trur kanskje den eneste er Åshild, min andre samboer i tillegg til Vibeke. Men hun er til gjengjeld veldig bra.

Musikk jeg har hørt mest på:
1. Emilie Autumn - 876 avspillinger
2. Current 93 - 450 avspillinger 
3. Muse - 416 avspillinger
4. Sigur Rós - 399 avspillinger
5. Salem - 363 avspillinger
6. The Birthday Massacre - 336 avspillinger
7. Crystal Castles - 230 avspillinger
8. Supercar - 176 avspillinger
9. Joy Division - 174 avspillinger
10. Taking Back Sunday - 168 avspillinger
11. Nobuo Uematsu - 152 avspillinger
12. Gåte - 151 avspillinger
13. Former Ghosts - 143 avspillinger
14. Slagsmålsklubben - 139 avspillinger
15. Silver - 132 avspillinger