fredag 28. august 2015

Sommer ---> høst

Veit dere hva? Her jeg bor nå, på Hauketo i Oslo, er nå offisielt det stedet der jeg har bodd lengst sammenhengende siden jeg bodde i Lier. Jeg har flytta til et nytt sted hvert eneste år siden jeg var nitten, et nytt sted hvert eneste år i seks år. Helt fram til nå. Det er så deilig å kunne bli litt lenger.

Jeg har gjort ganske mange småting i det siste som ikke er så store at de fortjener sitt eget blogginnlegg, men som jeg likevel syns det er hyggelig å kunne snakke litt om. For eksempel så har jeg jo nesten helt glemt at jeg for omtrent en måned siden tok to nye piercinger:


Nå har jeg totalt åtte stykker! Kjenner noen som er litt sånn "åååh, men det tells ikke når det bare er i øra", men hvorfor skulle liksom ikke det tells? Fordi det er vanlig? Må si jeg kjenner ganske mange hipstere etter hvert med septum, men det tells da likevel? Eh ja.

Jo, også en annen ting jeg glemte. I Island-innlegget mitt snakka jeg avslutningsvis om innkjøpa jeg hadde gjort meg der borte. Jeg glemte helt å nevne verdens mest fantastiske røkelse:


Kanskje litt unødvendig å ha med bildet, jeg mener, røkelse ser da som regel ut som røkelse, men dere, LUKTENE. Altså, jeg digger røkelse, jeg digger alle slags lukter, stort sett, og jeg kjenner folk som ikke liker røkelse, fordi det lukter for røkelse, liksom, og jeg skjønner litt hva de mener, sjøl om jeg liker det, bare fordi mye røkelse som man kjøper på Shangri-La og sånn syns jeg lukter veldig likt. Disse fra Auric Blends gjør ikke det. De lukter for det første helt fantastisk godt, og for det andre lukter de veldig friskt. Føler at mange røkelser har en litt tung duft, på en måte. Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive lukt i ord, men hvis du liker røkelse, eller hvis du hater røkelse fordi du syns det lukter altfor røkelse, så plis ta meg på ordet og kjøp deg noen pinner. Egyptian Goddess og Spring Rain er kanskje de jeg syns lukter aller, aller best.

Ellers var Jørgen og jeg på Skogsmarked her forleden. Jeg må bare få si at jeg syns Sagene er en helt fantastisk bydel. Det føles på en måte som en mer autentisk variant av Grünerløkka, hvis det gir mening. Og så de nydelige husa i Arendalsgata, da! Åh. Jeg kom uansett over en av de fineste grafittiene jeg noen gang har sett der:


Sjølve skogsmarkedet var en liten smule magisk. Knøttlite, men fullt av sjarm. Jeg tok dessverre ingen bilder derfra, men dette bildet fra et tidligere arrangement, tatt av Marthe Landsem, oppsummerer stemninga ganske bra, syns jeg:


Sjøl kom jeg hjem med to søte kjoler som jeg kjøpte for 300 kroner til sammen:



Og Jørgen fikk seg banjo til 350 kroner!


Med tilhørende koffert og greier og greier. Han kjøpte seg også en bærbar kasettspiller for en hundrelapp.

Nå som det er august og sånn har jeg veldig lyst til at det skal være sopp- og blåbærsesong. Så langt har jeg funnet ett eneste blåbær og massevis av tom blåbærlyng. Jeg er litt redd for å plukke sopp, siden jeg ikke har peiling i det hele tatt, og soppkontrollene som kjent er borte vekk. For å se litt kynisk på det, ville jeg trudd at organtransplantasjon som følge av soppforgiftning kosta staten mer enn noen soppkontroller i året, så jeg skjønner ikke helt logikken der??? Uansett. Jørgen og jeg gikk ut i skogen for ei ukes tid siden, og egentlig hadde vi tenkt å gå via skogen til Mortensrud, og hvis dere har et kart tilgjengelig, kan dere se at fra Hauketo til Mortensrud gjennom skogen er det ikke særlig langt. Men vi gikk feil, og endte opp på Lambertseter, noe som er betraktelig lenger. Ikke at det egentlig gjorde noe, i og med at vi gikk i skogen hele tida, og riktignok kom vi bare over ett eneste blåbær og noe vi kanskje tenkte at kunne være steinsopp, men ikke turte å røre, men vi fant to markjordbær, og så en sjarmerende mengde med dette:


Så hurra for oss!

I går var det et av sommerens store høydepunkter for min del, men siden bokutvalget var mye av det samme som i fjor, endte jeg bare opp med å kjøpe fire bøker - to filosofibøker og to romaner. Derimot kjøpte jeg tretten DVD'er til den nette summen av 250 kroner:


Og i kveld er det jaggu Seigmen-konsert!

tirsdag 25. august 2015

Du er menneske nå

Dette er sannsynligvis det dårligste bildet jeg noen gang har tatt, men jeg skylder på et stappfullt lokale - noe som bare skulle mangle, egentlig:


Dette er Eirin som leser fra debutboka si, diktsamlinga Du er menneske nå. Slippfesten i går var superbra, med utrolig mange fine folk, vakre opplesninger og ikke minst ei bok med et helt nydelig cover som bare venter på å bli lest:



Kan kjøpes hos de fleste bokhandlere, eller for eksempel fra hjemmesidene til forlaget.

Jeg har bare så vidt rukket å bla i den, men du verden så mye skjør og underfundig poesi den er fylt med, sånn som dette stykket, fra side 37:



i de mørke grottene under havet: nesten usynlige mikroorganismer som knapt har utviklet seg siden urtida. de har tilpasset seg kulda, trykket, den vedvarende mangelen på lys. jeg finner trøst i dette, i dypvannskreaturene. hermafroditter med oppblåste øyne, kropper som lyser i håp om å bli sett, millioner av livsformer vi ikke veit om. i fraværet av liv finnes bare muligheten for liv.



Takk, Eirin, både for en fabelaktig slippfest og for at du skriver så melankolsk og eventyrlig om de vanskeligste tinga. Jeg gleder meg allerede til neste bok.

lørdag 22. august 2015

Skibotn

Var nylig på tur til Nord-Troms med forfatterklassen. Østlending som jeg er blei jeg en smule målløs av den majestetiske nordnorske naturen.

 (^Se! En enslig solflekk midt på fjellet!)








Ganske nøyaktig holdt vi til på Skibotn feltstasjon. En av dagene gikk jeg ut i skogen på oppdagelsesferd og snubla over dette...


Det er et observatorium! Jeg prøvde å bryte meg inn, uten hell. Hett tips: har du av ulike grunner lyst til å gjøre meg veldig lykkelig en gang, så gi meg fri adgang til et observatorium. Har vært en drøm siden jeg var liten.

Under oppholdet var vi på besøk på Lásságámmi, en bolig som blei bygd til den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. Valkeapää døde i 2001, og siden den gang har boligen blitt gitt til kunstnere og forskere enten med samisk bakgrunn, eller som har samisk kultur som en vesentlig del av arbeidsfeltet sitt. Hvis jeg skjønte det rett, kan man altså bli betalt for å bo der i opptil tre måneder av gangen mens man forsker, skriver, maler, syr, lager skulpturer eller komponerer, for eksempel... Merka jeg fikk litt lyst til å grave i slektstreet mitt, til tross for at jeg tviler på at det gjemmer seg så mange samer der, og hvis de gjør det, er de nok såpass godt gjemt at det nok ikke vil hjelpe meg nevneverdig i søknadsprosessen.

Men dere, for et vakkert, underlig og magisk sted Lásságámmi er. Stedet er fylt opp med kunsten Valkeapää lagde, og har et stort og bugnende bibliotek. Jeg tør nesten ikke forestille meg alle de fantastiske tinga jeg kunne skrevet der i så godt som total isolasjon, med bare fjorden, fjella og måkene til naboer:













Det er vanskelig å rettferdiggjøre stemninga med bare (dårlige) bilder, så la meg avslutte med dette diktet av Valkeapää:



Hva skal jeg si bror
hva skal jeg si søster

De kommer
og spør hvor jeg hører heime
De har med seg papirer
og sier
dette tilhører ingen
dette er Statens land
alt er Statens
De leter i tjukke skitne bøker
og sier
det er loven
og den angår også deg

hva skal jeg si søster
hva skal jeg si bror

Du vet det bror
du forstår søster

Men når de spør hvor heimen din er
sier du da alt dette
På Skuolfedievvá reiste vi telt
under vårflyttinga
I Čáppavuopmi hadde vi gamme
i brunsttida
Sommerplassen var på Ittunjárga
og om vinteren var reinen i Dálvadastraktene

Du vet det søster
du forstår bror

Forfedrene våre har tent bål på Allaorda
på Stuorajeagge-tuene
på Viidesčearro
Bestefar druknet på fiske i fjorden
Bestemor skar sennegress på Šelgesrihtu
Far blei født under Finjubákti i sprengkulda

Og så spør de
hvor du hører heime

De kommer til meg
og viser meg bøkene
Lovbøker
som de sjøl har skrevet
Dette er loven og den angår også deg
Se

Men jeg ser ikke bror
jeg ser ikke søster
jeg sier ingen ting
jeg kan ikke
Viser dem bare viddene

Alt dette er min heim
disse fjordene elvene vannene
frosten solskinnet uværet
Disse viddenes natt og dagside
glede og sorg
søstre og brødre
Alt dette er min heim
og jeg bærer det i hjertet mitt

Hvordan forklare
at hjertet er min heim
og at det flytter med meg



---



Jo, vent, nå blei ikke dette helt slutten likevel. Syns alle som har mulighet bør pelle seg på lanseringa av den utrolig fine diktsamlinga Du er menneske nå, skrevet av flinkeflinke Eirin. Last Train førstkommende mandag klokka sju. Vær så snill og kom.

tirsdag 18. august 2015

Viktoriansk piknik

Anbefalt soundtrack: Haveselskap.

For sånn halvannen uke siden var jeg på viktoriansk piknik i Botanisk hage. Jørgen og jeg fylte piknikkurven med hvitvin, salte kjeks, brie, manchego, druer og jordbær, og møtte opp i (delvis) hjemmesydde klær. Været var på godsida, og parken blei fylt opp av flotte mennesker i vakre klær, både gamle venner og nye bekjentskaper. Jeg elsker at det fortsatt fins mennesker som tar historien på alvor, og lar oss bli med tilbake i tid på denne måten.









Alle bilder er tatt av Noor Dawod.

Jørgen har på seg egensydd vest og bukse, kjøpt skjorte og hatt. Jeg har på et antrekk Jørgen sydde til meg i en redesignoppgave på videregående, som kan ses i helfigur her.

Viktoriansk piknik har ei egen Facebook-side. Lik dem for oppdateringer om framtidige pikniker og andre arrangementer!

Enda litt flere bilder er å finne på Ingrids blogg.

mandag 10. august 2015

Tre anbefalinger på Æ

Okei, jeg skal ikke ljuge. Æ var et reint, lite helvete, og dét bærer dette innlegget preg av.

Ærlighet - Jørgen har ved flere anledninger rost min evne til å "ikke være så kjerring" - det vil si, jeg sier aldri én ting og mener noe annet. Jeg får seriøst spader av når folk innleder setninger med fraser som "dette er ikke ment som kritikk, men -" - og så er det ment som nettopp kritikk. Hvis jeg faktisk innleder en setning med den frasen der, så er det - faktisk - fordi det ikke er ment som kritikk. Men fordi den har blitt brukt i hjel av folk som mener det som kritikk, men vil ha et slags alibi eller noe, så føler folk likevel at det jeg sier etterpå er kritikk, til tross for at jeg aldri ville misbrukt et uttrykk på den måten. Beklager hvis jeg forvirrer noen nå. Et annet eksempel er når folk spør om jeg vil ha, ja la oss si en sjokoladebit. Hvis jeg vil det, sier jeg ja takk. Hvis ikke, sier jeg nei takk. Jeg sier aldri nei takk når jeg egentlig vil ha bare for å være høflig, fordi jeg antar at de som spør faktisk spør fordi de vil at jeg skal ta en bit, som er den samme grunnen til at jeg spør noen om de vil ha en bit hvis det er jeg som sitter med sjokoladen. Jeg er sikker på at sånne ting kan gjøre at jeg til tider oppfattes som litt autistisk eller noe, eller at jeg bare ikke forstår sosiale normer - og sistnevnte er jo helt sikkert noe av grunnen også, for all del - men det er bare det at jeg syns det er så fullstendig idiotisk å bare... si én ting og mene noe annet? Naiv som jeg er, har jeg også en tendens til å tolke frasen "skal vi ta en kaffe en dag?" ganske bokstavelig. Det har fått meg oppi minst én klein situasjon, som i ettertid har gjort meg livredd for å bruke den sjøl, fordi tenk hvis folk jeg har lyst til å ta en kaffe med en dag, skulle tru at det er en date? AAHHH. Ser dere hvorfor alle bare burde si ting rett ut? Jeg gjør i væffal det ganske konsekvent. Så hvis jeg spør deg om du vil ha sjokolade, så si for all del ja hvis du vil det!

Æser og sånn - Jeg var veldig mye mer into norrøn mytologi og denslags da jeg var yngre - ikke minst godt hjulpet av en fantastisk barne-TV-serie som het "Norrøn gudelære" eller noe sånt - hva skjer med at den har blitt helt borte, a? Jeg har prøvd å google den, og det nærmeste jeg har funnet er dette her - og selvfølgelig er det Kvinneguiden Google leder meg til - uten at jeg blei noe voldsomt mye klokere. Jeg innser at mye av kunnskapen om norrøn mytologi som jeg tilegna meg som liten nå er glemt, men jeg syns fortsatt det er utrolig interessant!!

Ærverdige hus - Jeg bare hater når fantastiske hus alltid skal pusses opp. Altså, jeg skjønner greia med å unngå mugg og fukt og sånne ting, men liksom, hvorfor rive ut gamle trevegger for å erstatte dem med gips? Og apropos gips, hvorfor hive ut gipsrosetten med mulighet for lysekrone, til fordel for spotter? Jeg bare forstår ikke. Altså, jeg skjønner at folk har forskjellig smak, men det er ikke akkurat sånn at gamle hus bare kan bygges nytt, i motsetning til nye, moderne hus. Gamle hus er en utryddningstrua rase, og jo eldre de er, jo mer kritisk er situasjonen. Jeg blir helt kvalm når jeg leser dette om Grand Café, for eksempel, og jeg bare... har ikke folk noen respekt for historie her til lands? Jeg kunne sikkert posta bilder med eksempler på hva jeg snakker om, men jeg veit ikke helt hva jeg skulle ha posta, egentlig.

onsdag 5. august 2015

Ísland 2015

(Aller først: tillat meg å foreslå litt passende stemningsmusikk.)

Jeg har hatt lyst til å reise til Island siden jeg lot meg trollbinde av Sigur Rós i fjorten - femtenårsalderen. Ti år seinere blei det endelig alvor. Vibeke og jeg dro den nest siste uka i juli, og var der i seks magiske dager.

Den første dagen brukte vi mest til vandring rundt omkring der vi hadde basen vår (ja, jeg veit at normale folk pleier å foretrekke begrepet "hotell") i Reykjavík. Der fant vi Batmobilen til salgs. Bare synd at man kun får lov til å ha med 23 kg bagasje på flyet :(


Dagen etter var det klart for den første utflukten vår: ridetur! Trur både Vibeke og jeg har hatt lyst til å ri rundt på Island i mange, mange år. Vi leide hester hos kjempedyktige Eldhestar, og skulle på en tur som gikk langs foten (føttene?) av fjella. Her er jeg sykt klar:


Og herregud, så gøy det var å ri!!! Jeg har ikke ridd på fem år eller noe sånt, og det var bare en kort tur sammen med Signe i påskeferien. Jeg rei da jeg var liten, sånn fem år, men måtte slutte fordi mamma mente det var for farlig... Shit, det gjorde skikkelig godt å sitte på hesteryggen igjen, ass. Og så tølta vi! Dritgøy! Og så så vi både Hekla og Eyjafjallajökull i det fjerne, og rei i vannet, og bare bare bare YEAH. Her er jeg og min hest, Kría, under ei pause underveis:


Og Vibeke og Göykur:


Og så fikk jeg sånn helt usannsynlig vondt i rumpa og låra og alt det andre som fins i det området, men det var helt utrolig verdt det. Jeg har egentlig bare lyst til å ri rundt på Island hver eneste dag.

Og da vi våkna neste dag, dro vi fra gardina i takvinduet vårt, og en KATTEPUS stod og så ned på oss!!!! Veldig søt, og hyggelig måte å våkne på. Der og da tenkte jeg at tenk så fint om kattepusen bare hadde hoppa ned til oss, men så kom jeg på at da ville den sannsynligvis fått ganske vondt, så det var kanskje like greit at den blei der den var.

Den dagen gikk vi til Hallgrímskirkja:


som hadde et orgel bestående av FEMTUSENTOHUNDREOGSØTTIFEM PIPER WOOOOW:


og ei utsikt som nådde over hele byen og litt til:



Etterpå spiste vi lønsj på det jeg trur er Reykjavíks, kanskje Islands, søteste kafé, Babalú:



Bildene jeg tok der blei ikke sånn kjempebra, så jeg oppfordrer dere til å se mer her. Altså, jeg mener, de hadde Star Wars-tapet på doen. Seriøst.

På kvelden dro vi til Den Blå Lagune for å mjuke opp de såre rumpene våre etter rideturen (okei, beklager det bildet):


Vi kjøpte oss et glass Prosecco hver og bare KING IN THE CASTLE, KING IN THE CASTLE. Trur de varme kildene der holdt sånn førti grader eller noe. Og så gjorde det at jeg fikk dritfløffy hår de påfølgende dagene!

Skikkelig godt å legge seg den kvelden. Helt til klokka fem om morgenen da vi bråvåkna av et forferdelig bråk. Og så lyden av noe som revna. Vi heiv oss opp fra senga, og så at det var gardina i takvinduet som hadde falt sammen:


Og på gulvet bare:


YES THAT'S RIGHT det skjedde akkurat som jeg tulla med den første morgenen DET DATT EN FØKKINGS KATTEPUS NED GJENNOM TAKVINDUET. SÅNN HELT PÅ ORDENTLIG. Han var kjempesøt, da, og blei heldigvis ikke skada. Det vil si, vi trudde først han blei det, for han mjaua skikkelig sårt, og så gikk vi bort for å se åssen han hadde det, men da begynte han å male og kose, så han var sannsynligvis bare stressa og redd - helt til han fant ut at vi var snille folk, mener jeg. Som dere sikkert ser ut fra bildet, hadde han halsbånd, så med hjelp fra hotellet fikk vi levert ham tilbake der han hørte hjemme. For å bøte på ulempene det å få en katt ned gjennom taket klokka fem om morgenen førte med seg, fikk vi spise gratis middag på hotellrestauranten samme kveld. Gjorde ikke noe, det nei.

Den dagen dro vi på busstur rundt den gylne sirkelen, som består av Þingvellir, Geysir (som altså er en nasjonalpark med varme, sprutende kilder der den eldste av dem heter det samme som nasjonalparken, og det samme som vi kaller varme, sprutende kilder på norsk) og Gullfoss:



Det der en sprekk der to kontinentalplater møtes. Island ligger på skillet mellom den nordamerikanske og den eurasiske kontintentalplata, noe som er årsaken til den vulkanske aktiviteten der. Og se, på dette bildet kan til og med jeg se at Vibeke og jeg er søstre:





(Ikke mobb fingeren min.)


Og dere veit i Game of Thrones, når The Mountain tar med Arya til The Eyrie, og så rir de inn ei sånn smal kløft?? Det er her, ass, i Þingvellir nasjonalpark! Vi kjørte forbi nøyaktig den sprekken med bussen. Så det, så.

Da vi kom oss til Haukadalur, var det første jeg så noe som minna meg mest om Gustav Vigeland:


The dead marshes. Yes, yes, that is their name:


(Otherwise known as Geysir nasjonalpark.) Og se her, dette er Strokkur i aksjon!:



Og dette er en av de andre varme kildene, som ikke er aktiv. Se på den blåfargen, a:


Og her er Gullfoss:





(Jeg ser litt skeptisk ut, men det er nok bare sol i øya.)



Og dagen etter var vi igjen bare rundt omkring i Reykjavík. Vi var på Nasjonalmuseet, der de blant annet hadde ei helt vilt godt bevart og imponerende utskjært vikingdør:




Denne døra beviser at Island hadde god kontakt med omverdenen i gamledager, sjøl om jeg noen ganger liker å tru det motsatte. Den øverste rundingen viser en ridder som redder en løve fra en drage, og løven blir så takknemlig at den følger etter ham hele resten av livet, og når ridderen dør, legger løven seg ned foran grava hans.

Dette er den nye konserthallen, Harpa:


og gamle skip nede ved den gamle havna:


Og jeg kjøpte egentlig ikke så mye, men her er de tinga jeg fikk med meg:


Genser til Jørgen og meg (jeg antar at det ikke er nødvendig å påpeke hvem som er til hvem), og den første plata til Sigur Rós, Von, på vinyl:


Og det er litt morsomt, for da vi var i butikken og jeg kjøpte denne, sa jeg til Vibeke at joda, jeg var nødt til å kjøpe Von på vinyl, og han som stod i kassa begynte å smile da jeg sa det. Han smilte også da jeg gikk for å betale den. Jeg trur jeg møtte en mutual fan.

Jeg kjøpte også et par ekstremt fine øredobber som skifter farge etter hvilken vinkel man ser dem fra, men det stusselige mobilkameraet mitt klarer ikke å få et ordentlig bilde av dem. Her er de på hjemmesida til butikken der jeg kjøpte dem. De jeg kjøpte var i rosa, med et gulaktig skjær når man vrir på dem.

Og... jeg er ikke alltid så god til å komme på en fiks måte å avslutte innlegg på, men det trenger jeg kanskje heller ikke gjøre alltid. Jeg drar fryktelig gjerne tilbake, både en og flere ganger.