Kunst langs Akerselva

Byen jeg bor i er ganske fin innimellom, altså.

Sommer ---> høst

Veit dere hva? Her jeg bor nå, på Hauketo i Oslo, er nå offisielt det stedet der jeg har bodd lengst sammenhengende siden jeg bodde i Lier. Jeg har flytta til et nytt sted hvert eneste år siden jeg var nitten, et nytt sted hvert eneste år i seks år. Helt fram til nå. Det er så deilig å kunne bli litt lenger.

Jeg har gjort ganske mange småting i det siste som ikke er så store at de fortjener sitt eget blogginnlegg, men som jeg likevel syns det er hyggelig å kunne snakke litt om. For eksempel så har jeg jo nesten helt glemt at jeg for omtrent en måned siden tok to nye piercinger:

Nå har jeg totalt åtte stykker! Kjenner noen som er litt sånn "åååh, men det tells ikke når det bare er i øra", men hvorfor skulle liksom ikke det tells? Fordi det er vanlig? Må si jeg kjenner ganske mange hipstere etter hvert med septum, men det tells da likevel? Eh ja.

Jo, også en annen ting jeg glemte. I Island-innlegget mitt snakka jeg avslutningsvis om innkjøpa jeg hadde gjort meg der borte. Jeg glemte helt å nevne verdens mest fantastiske røkelse:

Kanskje litt unødvendig å ha med bildet, jeg mener, røkelse ser da som regel ut som røkelse, men dere, LUKTENE. Altså, jeg digger røkelse, jeg digger alle slags lukter, stort sett, og jeg kjenner folk som ikke liker røkelse, fordi det lukter for røkelse, liksom, og jeg skjønner litt hva de mener, sjøl om jeg liker det, bare fordi mye røkelse som man kjøper på Shangri-La og sånn syns jeg lukter veldig likt. Disse fra Auric Blends gjør ikke det. De lukter for det første helt fantastisk godt, og for det andre lukter de veldig friskt. Føler at mange røkelser har en litt tung duft, på en måte. Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive lukt i ord, men hvis du liker røkelse, eller hvis du hater røkelse fordi du syns det lukter altfor røkelse, så plis ta meg på ordet og kjøp deg noen pinner. Egyptian Goddess og Spring Rain er kanskje de jeg syns lukter aller, aller best.

Ellers var Jørgen og jeg på Skogsmarked her forleden. Jeg må bare få si at jeg syns Sagene er en helt fantastisk bydel. Det føles på en måte som en mer autentisk variant av Grünerløkka, hvis det gir mening. Og så de nydelige husa i Arendalsgata, da! Åh. Jeg kom uansett over en av de fineste grafittiene jeg noen gang har sett der:

Sjølve skogsmarkedet var en liten smule magisk. Knøttlite, men fullt av sjarm. Jeg tok dessverre ingen bilder derfra, men dette bildet fra et tidligere arrangement, tatt av Marthe Landsem, oppsummerer stemninga ganske bra, syns jeg:

Sjøl kom jeg hjem med to søte kjoler som jeg kjøpte for 300 kroner til sammen:

Og Jørgen fikk seg banjo til 350 kroner!

Med tilhørende koffert og greier og greier. Han kjøpte seg også en bærbar kasettspiller for en hundrelapp.

Nå som det er august og sånn har jeg veldig lyst til at det skal være sopp- og blåbærsesong. Så langt har jeg funnet ett eneste blåbær og massevis av tom blåbærlyng. Jeg er litt redd for å plukke sopp, siden jeg ikke har peiling i det hele tatt, og soppkontrollene som kjent er borte vekk. For å se litt kynisk på det, ville jeg trudd at organtransplantasjon som følge av soppforgiftning kosta staten mer enn noen soppkontroller i året, så jeg skjønner ikke helt logikken der??? Uansett. Jørgen og jeg gikk ut i skogen for ei ukes tid siden, og egentlig hadde vi tenkt å gå via skogen til Mortensrud, og hvis dere har et kart tilgjengelig, kan dere se at fra Hauketo til Mortensrud gjennom skogen er det ikke særlig langt. Men vi gikk feil, og endte opp på Lambertseter, noe som er betraktelig lenger. Ikke at det egentlig gjorde noe, i og med at vi gikk i skogen hele tida, og riktignok kom vi bare over ett eneste blåbær og noe vi kanskje tenkte at kunne være steinsopp, men ikke turte å røre, men vi fant to markjordbær, og så en sjarmerende mengde med dette:

Så hurra for oss!

I går var det et av sommerens store høydepunkter for min del, men siden bokutvalget var mye av det samme som i fjor, endte jeg bare opp med å kjøpe fire bøker - to filosofibøker og to romaner. Derimot kjøpte jeg tretten DVD'er til den nette summen av 250 kroner:

Og i kveld er det jaggu Seigmen-konsert!

Hauketo

I går var det slippfest for litteraturtidsskriftet Lassos siste nummer for i år, men det tar jeg heller og kommer tilbake til en annen gang.

Mens jeg var i Tromsø sist, var Jørgen kjempeflink og rydda hele leiligheten! Jeg blei reint rørt, jeg. Hadde jeg vært aleine hjemme i nesten seks dager, hadde jeg sannsynligvis bare sittet og spilt TV-spill og spist ostepopp, haha. Poenget er at jeg faktisk ikke har vist dere noen ordentlige bilder av leiligheten ennå, til tross for at vi har bodd her i nesten et halvt år allerede. Jeg lovte dyrt og hellig da vi flytta inn at det skulle komme flere bilder om "noen dager." Heldigvis sa jeg ikke noe om hvor mange dager! Grunnen til at det tok så lang tid, har rett og slett vært at det ikke har sett anstendig nok ut til at jeg følte at jeg med god samvittighet kunne vise det fram til verden. Vi kom liksom aldri så langt at vi fikk pakka ut ordentlig.

Nå er det altså andre boller.

Jeg presenterer herved vår ringe bolig!

(Damn you, automatiske instillinger... og damn you, Kristine, som ikke gidder å bruke manuelle instillinger. Det jeg prøver å si er: beklager mørket.)

Det har nå blitt hjemmekoselig, på sett og vis.

I tilfelle dere skulle lure på åssen det går med meg på rein generell basis, så kan jeg nevne at jeg fortsatt ikke har jobb, men at jeg skal ta i noen tak på Nokas i jula, og at ting sånn alt i alt er forholdsvis... greit?

De to siste månedene før jul

Helt ærlig: jeg liker å bo i Hamar, langt vekk fra det som pleide å gjøre meg så stressa og nevrotisk. Nå kan jeg ta ting litt mer i mitt eget tempo, og jeg gleder meg hver gang jeg skal til Oslo, for da har jeg muligheten til å se igjen noen av de jeg forlot. På mitt eget initativ. Det er ganske befriende.

I november og desember var jeg på Halloween-fest på Prosjektskolen, på Sigur Rós-konsert, vi arrangerte Kulturnatt, og jeg gikk tur i yndlingsdelene mine av Oslo etter at all snøen hadde forsvunnet. Jeg føler endelig at det å gå ut og gjøre ting har fått den betydninga det er meninga at det skal ha: som et positivt avbrekk i hverdagen, et nytt pust, noe å glede seg til. 

Vakre Oslo

"En by som alle rømmer til, en kirkegård av drømmer, hvor ingen veit helt hva dem vil eller hvordan de skal få det til."
-- Jokke og Valentinerne

Jeg flytter snart fra Oslo, og er litt nostalgisk på forskudd. Jeg trur jeg aldri kommer til å avklare mitt forhold til denne byen, men jeg trur det skal bli godt å få litt pause nå. Jeg kommer nok tilbake.

Jeg har samla sammen et lite knippe fabelaktigheter som gjør Oslo til noe som er verdt å savne:

Først av alt; Musikkens dag. Dette må være en av årets koseligste dager, med gratis konserter innenfor de fleste sjangere, alltid strålende sol på sommerens første lørdag, hunder og øl i parker, fulle kafeer, arrangementer overalt, mye å se på, mye å høre, mye å gå, mye å glede seg over. I år som i fjor spilte jo blant annet flinke, flinke Unnveig:

Og apropos Unnveig, kommer jeg til å savne alle de flotte folka som bor her. Jeg kommer til å savne Rock In-fylla med Mari, og Vibeke!:

Og jeg kommer til å savne Yaya's, som er der vi var da bildet blei tatt, og som er akkurat passa jalla sirkus til at jeg elsker det, og som kanskje kunne ha blitt stamrestauranten min hvis jeg hadde drevet med noe sånt som å spise ofte ute.

Og jeg kommer til å savne å kunne gå til alt, å få melding av en tørst venn og faktisk bare kunne hoppe på trikken som går hundre meter fra leiligheten vår og sju minutter seinere være nede i byen, å ha glemt å kjøpe mel, men det gjør jo ingen ting, for sjøl om jeg bare har gått i to minutter, er jeg allerede halvveis hjemme, så å snu og gå tilbake igjen er ikke engang et tiltak. Og jeg kommer til å savne alle kattene i bakgården, det er hvertfall seks stykker her i tillegg til Børre, åssen jeg kan sette meg ut på benken der for å spise frokost og med én gang få selskap av én av dem, de legger seg ned og ruller over på ryggen og vil bli kost med.

Og selvfølgelig kommer jeg til å savne Børre masse, som må bli igjen i Oslo sammen med Vibeke.

Og jeg kommer til å savne Kjelsås og Maridalsvannet og at naturen og skogen faktisk også bare er en trikketur unna, og at det går an å grille og røyke vannpipe der sammen med verdens fineste fin:

Og apropos verdens fineste fin, så er det noen ting som bare kan bli bedre av å flytte. Vi skal bo sammen, helt på ordentlig, vi skal hver kveld sovne inntil hverandre og hver morgen våkne opp ved siden av hverandre, vi skal lage middag sammen, vi kan henge bilder vi har tatt sammen i stua. Og jeg gleder meg til å bo i en småby igjen, som jeg kan være passe stor og passe liten i, og jeg er fortsatt bare en forholdsvis kort togtur unna Oslo og Lier og alt det jeg allerede kjenner til.

Det føles bra å forlate noe bra til fordel for noe minst like bra.

Til slutt en strøtanke: er det bare jeg som syns Sofi Oksanen ser ut som en karakter fra Harry Potter?

Bananesker og tomme hyller

Vi flytter ut på tirsdag. Vi har ikke funnet noe nytt sted å bo. Jeg har cirka ingen penger.

Akk og ve.

Hvis noen har lyst på en Bunnpris-uniform, emoklær fra jeg var fjorten, en stor, blå skinnsofa, noen grå gardiner, ei bordlampe, ei bokhylle i to deler eller ymse annet rusk, er sjansen deres NÅ. Det er ikke før man pakker livet sitt ned i esker at man skjønner hvor mye drit man har til overs.

If you don't know where you're going, any road will get you there

Jeg veit virkelig ikke lenger. Her har dere noen bilder.

 

 

 

Tatt av Eirin, meg og Linda.

Oslo-dager pt. V

Bilde én og fem © Eirin, resten © meg. St. Patrick's, folkehøyskolebesøk hos Jørgen, bursdagsfeiring på Underwater.