fredag 27. april 2012

Begotten - åpning


Gud, inntulla i bandasjer, begår sjølmord ved å spidde sin egen mage og dra ut innvollene sine. Hele filmen er skutt i svarthvitt super 16-film, og inneholder ingen form for dialog.

Jeg er nødt til å få tak i den på DVD en gang.

torsdag 26. april 2012

Fra Gå

Å gå i hundene: krype, på alle fire, magen langs gulvet, ansiktet ned, et arr i øynene, lyset, det slår som en stokk, et sår noen plystrer i, hun plystrer i blodet, det plystrer i hodet, hvem er det som plystrer, nærme seg dette, krype langs gulvet, inn under bordet, en dam av alkohol, slikke den opp, rulle seg rundt og legge seg til under bordet, du ser halvparten eller mindre av alt, midjen, kanskje, de nakne føttene, og om kvelden, kanten av nattkjolen. Bordkanten sperrer for ansiktet, det er din far, din herre og mester, den vakre ryggen, svetten og skjorten, vi flytter igjen. Det tomme rommet, så befriende nakent, en lampe, ja, noe å elske, å elske en lampe, kle av deg, slukk lyset og gå til sengs, hvis du bare visste, hvordan kan du vite, hva er det du vet, han finner sigaretten, kryper under bordet, hvor godt det er å krype, drukne i seg selv. Hvor godt det er å drikke, fylle seg med glemsel, gå nedenom og hjem.
   Det synkende mørket under bordet, som å bo i et hus i huset, mandag, tirsdag, torsdag, et hundehus, du kryper ut, ruller inn mot veggen, stikker beltespennenålen i stikkontakten, der! kjenner du lyset, kjenner du kraften, nå kan du se hvordan han reiser seg opp, famler mot døren, kjemper og bykser, hopper mot dørklinken og når den med kjeften, biter den ned, metallet mot tungen, bjeffer opp døren og løper ut i gangen, bråker og lager alle de lydene som er nødvendige for at noen skal komme og hente ham bort.

-- Tomas Espedal

onsdag 25. april 2012

Oslo-dager pt. V







Bilde én og fem © Eirin, resten © meg. St. Patrick's, folkehøyskolebesøk hos Jørgen, bursdagsfeiring på Underwater.

tirsdag 17. april 2012

Stress

Det har vært sånn lenge. Jeg gleder meg ikke til morsomme ting lenger. Jeg vil at de helst ikke skal skje i det hele tatt. Det er så masete, så inderlig vanskelig å dra ut, å gå ut døra, å snakke. Og hvis jeg først kommer meg et sted, vil jeg bare dra hjem, for menneskene prater over meg, forbi meg, gjennom meg, jeg bestiller et nytt glass vin, jeg kjederøyker, og egentlig vil jeg bare ligge helt stille til fanden tar meg.

Jeg trur ikke jerntilskudd hjelper på dette.

fredag 13. april 2012

Om beinrangler og blubber

Okei, jeg trur alle som kjenner meg i virkeligheten, trur at jeg er verdens mest tålmodige og snille menneske, men det er sikkert bare fordi jeg generelt blir trist istedenfor sint, og når jeg blir sint, blir jeg egentlig bare passiv-aggressiv.

MEN. Dette irriterer meg. Dette provoserer meg. Dette har irriterert og provosert meg lenge.

Og nå gjelder ikke det dette bildet spesifikt, men den generelle "sunne" og "riktige" oppfatninga om at fyldige jenter er mye penere enn tynne jenter. For samfunnet er riv ruskende galt skrudd i sammen, og har lært oss at man må være anorektisk for å være noe som helst. Nå slår de frodige jentene tilbake, for de er lei av å bli sett ned på, og hevder at de er myyye penere enn alle andre.

What the flying fuck?

Jeg mener, jo. Jeg kan til et visst punkt forstå dem. Så klart er det ikke greit å bli fortalt at man er stygg og at kroppen din er ekkel, men det gir dem ingen rett til å påstå akkurat det samme om tynne jenter.

Det verste er egentlig alle de noble menneskene som sier at "alle jenter er like pene, uavhengig av kroppsfasong", men som motsier seg sjøl i neste øyeblikk; "det er jo ikke noe pent å se ut som en skjelett. Ekte kvinner har pupper, rumpe og lår!" De mener det vel godt, og det er vel meninga at jenter i alle utgaver skal få sjøltillit og bli glade av å lese det. Men noen av oss, meg sjøl inkludert, som er av den slankere sorten naturlig, og nesten ikke får tak i for eksempel behåer fordi det ikke fins små nok, blir sure. Kjempsure. Direkte sinna. Hadde dette vært for noen år siden, hvor jeg hata min egen kropp enda mer og blei mobba på skolen på grunn av beinrangelfiguren min, hadde jeg tatt meg nær av det og blitt kjempelei meg. Ingen liker å bli rakka ned på, inkludert tynne jenter.

Og apropos beinrangel. Dét er liksom et ord det er helt greit å slenge etter tynne jenter. Hadde man i et spøkefullt, eller for den saks skyld, seriøst toneleie kalt ei lubben jente for "blubbe", hadde det vært mobbing og trakassering på høyt nivå. Hvilket jeg jo er enig i; det er mobbing og trakassering, men det er da visselig beinrangel òg? Det var sånne ord jeg kunne begynne å grine av da jeg var tretten - fjorten, og det var jeg garantert ikke aleine om. Det er ikke lett å leve opp til skjønnhetsidealet, men store jenter er ikke de eneste som sliter med det.

Det jeg spør om, er like enkelt som det er naivt, og det er vel igrunn det jeg ender opp med å spørre i hver tenkelige sammenheng der jeg blir provosert/støtt/lei meg: kan ikke bare alle være venner? Er det virkelig nødvendig å dytte andre ned for å sjøl føle seg bedre? Kan vi ikke akseptere at alle jenter faktisk er pene, helt uavhengig av hvilken type kropp de har, og uten en undertekst om at egentlig er de største jentene penest? For alle jenter trenger å høre at de ser bra ut, for det gjør de jo, og det vil alltid være noen der som syns at akkurat du er den aller peneste jenta i hele verden, og som vil syns at kroppen din er kjempefin uansett.

tirsdag 3. april 2012

Behrens Bohemfestival 23. og 24. mars

Historiens første Behrens Bohemfestival, den første av forhåpentligvis mange. Så sykt mange flinke folk som opptrådde, og så utrolig mange som stakk innom. Jeg er imponert og egentlig litt rørt.

(Dalane Emoband dedikerte 14 til Jørgen og meg, hihi!)


Les mer her, her og her. Speilrefleksbilder © Linda og Unnveig, engangskamerabilder © meg.