fredag 29. januar 2016

Jurassic love

Så. Jeg veit ikke hvor mange av dere som er P3-lyttere, jeg, personlig heller jeg mer mot P2, men Juntafil er i disse dager i gang med en konkurranse som går ut på å skrive ei erotisk novelle. Vel, gikk ut på, innsendingsfristen har nå gått ut, og semifinalistene har blitt plukka ut. Jeg var en av dem som deltok, men som ikke kom videre. Det stemmer, jeg har faktisk skrevet ei erotisk novelle! Egentlig hadde jeg ikke tenkt å delta i det hele tatt, fordi jeg innså at dette liksom ikke helt var min sjanger, men så endte jeg opp med å gjøre det likevel.

Vent, jeg mistenker at jeg begynner i feil ende her. For noen måneder siden satt jeg på Bare Jazz med Tone og snakka om hvor utrolig gøy det hadde vært å liksom gi ut et par - tre respektable bøker, kanskje dra i land Tarjei Vesaas' debutantpris, og så kanskje Brageprisen, kort sagt bygge meg opp et navn som en anerkjent forfatter, og så bare... dedikere resten av karrieren min til dinosaurerotika. Vi lo masse av det, og ikke veldig lenge etterpå dukka altså denne konkurransen opp. Det måtte jo være skjebnen.

Så. Altså. Jeg har skrevet ei erotisk dinosaurnovelle. Jeg skjønte jo egentlig idet jeg sendte den inn at den kom til å være ganske hit or miss. Jeg mener, det er jo tross alt litt for spesielt interesserte. Men liksom, hadde det ikke vært gøy om vinneren av en sånn konkurranse faktisk ikke var en heteronormativ, kjedelig greie som handla om en mann og ei dame, men isteden handla om føkkings... dinosaurer? Og mennesker? Det tenkte jeg, da. Hadde jo uansett ikke vært noe gøy å vinne om det var med noe som jeg hadde kjeda meg med å skrive.

Det er vel på sin plass å nevne at novella under inneholder detaljerte sexskildringer og grovt språk, og egner seg ikke for barn.

Disclaimer: den er litt kort og brå, syns jeg, men det skyldes ei maksgrense på tusen ord.



Klokka er halv ni på formiddagen, jeg er allerede på min tredje kaffekopp. Jeg rakk ikke å barbere meg i morges, rakk så vidt å spise et knekkebrød på vei ut døra. Jeg lar høyrehanda skli over den ruglete haka mi, tar deretter en ny slurk kaffe.
   Saul kommer inn, han ser om mulig enda morskere ut enn han pleier. 
   ”Ser du over disse dokumentene for meg, Kristian?” brummer han idet han går forbi, han smeller ei dokumentmappe på pulten min, som et piskeslag. Tanken gjør umiddelbart at noe kribler i meg, selv om jeg ikke kan forklare hva ”noe” er. Jeg legger merke til at Sauls hender virker tørre, huden flaker seg liksom ved knokene.
   Den store skikkelsen hans lukker seg inne på kontoret nede i gangen, som administrerende direktør er han den eneste på avdelinga som har sitt eget avlukke.
   Jeg kveler et gjesp og åpner dokumentmappa. Tar en langsom slurk kaffe. Og setter den nesten i halsen, hoster litt. Noen hoder der framme snur seg i min retning.
   Det er ett eneste ark i mappa. ”Kom inn på kontoret mitt så snart du ser dette. S.” er den utvetydige beskjeden, skrevet i comic sans med skriftstørrelse 36 midt på arket. Under er det en knotete tegning av en dinosaur, jeg skjønner ikke hva dette skal bety.
   Skjelven, jeg veit ikke om det kommer av kaffen eller om det er Saul som har utløst en nervøsitet, reiser jeg meg fra stolen. Jeg beveger meg langs radene av kaffedrikkende arbeidere, usikker på hva jeg kan forvente idet jeg banker på døra til Sauls kontor. Har jeg fått sparken? Skal jeg forfremmes? Hvorfor har han tegna en dinosaur?
   ”Kom inn, Kristian”, runger Sauls stemme fra den andre sida av døra, han høres hesere ut enn vanlig, jeg blir med ett bekymra, har han fått strupekreft? Skal han dø, og skal nå fortelle meg at han overlater hele bedriften til meg?
   Jeg åpner døra forsiktig, og deiser rett i gulvet på den andre sida.

Jeg åpner øya langsomt, ut fra tåka foran meg stirrer et digert, øglelignende hode med gulbrune øyne. Jeg burde være redd, men det er ikke redsel jeg kjenner nederst i ryggraden, det er en merkelig kåthet.
   ”Går det bra, Kristian? Det er meg, Saul”, sier dinosauren som glor leikent på meg, ”eller Saur, som jeg egentlig heter. Stego Saur, for å være helt nøyaktig. Men under en forretningsreise i Japan kalte de meg bare Saul-san, og siden har det navnet liksom bare blitt hengende igjen.”
   ”Jeg har alltid lurt på hvorfor kontoret ditt er så stort”, stønner jeg, fortsatt litt omtåka, og reiser meg opp fra gulvet.
   ”Ja, du skjønner at jeg er en såkalt var-dinosaur. Jeg blir forvandla til min egentlige skikkelse når det er sol og tjuefem grader ute, akkurat som nå. Du så kanskje at hendene mine var tørre i stad? Jeg var i ferd med å få dinosaurhud, og måtte skynde meg inn på kontoret så ingen skulle avsløre hemmeligheten min.” Saul sukker dypt og begynner å ta av seg buksa, som av en eller annen grunn ikke har spjæra, men vokst samtidig med ham. Jeg har alltid sett for meg at Saul har en svær kuk. Nå må den være enda større.
   ”Åssen visste du at jeg tenner på dinosaurer?” spør jeg, og løsner beltet fra min egen bukse. Pikken har allerede svulma opp, kjenner jeg, det er nesten så den kjemper for å komme løs fra klærne.
   ”Åh, Kristian”, Saul snur seg, han er nå helt naken fra hoftene og ned, den enorme dinosaurkuken peker rett til værs, ”det har jeg alltid visst.”
   Fram fra kontorskuffen tar han en lærpisk, han kommer mot meg med en begjærlig gnist brennende i reptiløya. 
   Glupsk tar jeg den knudrete kuken hans i munnen, den er så stor at den fyller hele munnhulen, jeg har omtrent ikke plass til å bevege den fram og tilbake der inne, men det gjør ingenting, jeg tar den bare ut igjen og begynner å sleike på tuppen av kukhodet. Saul brøler av vellyst og smeller pisken ikke altfor hardt over de bare rumpeballene mine, men hardt nok til at jeg biter tennene sammen. Saul sukker bare sensuelt, dinosaurhud er umulig for mennesker å bite gjennom, og lar meg fortsette å bite, jeg biter meg nedover, helt ned til testiklene, tar en og en testikkel mellom kjevene og holder hardt fast mens jeg kiler med tunga på den delen som buler inn i munnen min.
   ”Har du noen gang blitt knulla i ræva av en dinosaur?” stønner Saul. Han tar tak i meg med de sterke dinosaurhendene sine og snur meg rundt, jeg har ingenting jeg skulle ha sagt mot en koloss som dette, og jeg vil ikke si noe heller. Akkurat nå vil jeg bare knulles til jeg revner, metaforisk sett, selvfølgelig.
   Men det er akkurat revning det kjennes mest som, å bli penetrert i rumpa av en dinosaur. Bare at det er deilig. Jeg klarer ikke å holde meg lenger, jeg stønner høyt, de andre ute i åpne kontorlandskapet er nødt til å høre det, men jeg klarer ikke å beherske meg. ”Knull meg!” roper jeg, og Saul knuller, kuken er så stor at jeg ikke bare kjenner det i rumpa, men i hele kroppen, dette er helt ny dimensjon av knulling, og jeg hyler idet det går for meg. Saul er raskt på pletten og sleiker den siste resten av sæd som drypper fra pikken min. Akkurat nå er jeg veldig glad for at stegosauruser er planteetere, ellers kunne dette fort gått galt.
   ”Du smaker søtt”, gliser Saul, de gulbrune øya glinser lidenskapelig, ”og forresten, jeg forfremmer deg til markedskoordinator.”
   ”Takk!” hveser jeg, jeg er fortsatt andpusten.
   ”Og hvis du noen gang trenger en ny forfremmelse, så veit du hvor du finner meg. Men altså bare når det er sol og tjuefem grader ute.” Han blunker lurt, jeg kler på meg, og så sender han meg ut døra med et klaps på rumpa.

søndag 24. januar 2016

Etsy-favoritter - del elleve

En gang blei jeg spurt om hva stilen min heter for noe. Jeg ante ikke hva jeg skulle svare. Stilen min har liksom ikke hatt noe navn siden jeg gikk på ungdomsskolen og prøvde å være pønk. Jeg veit ikke, har du noen forslag til hva jeg kan kalle den?