Flink kjæreste, pt. II

Så, nattkjolen! Jeg har lenge ønska meg en nattkjole i samme stil som denne. Og siden Jørgen og jeg feirer jul hos hver vår familie, pleier vi å ha en slags mini-julaften sammen, der vi pynter oss og spiser julemat og juledessert og ser på julefilm og sånn. Sist mini-julaften hadde Jørgen i tillegg sydd en førjulspresang til meg:

Den hodeløse rytter med lilla tøfler! Og så er selvfølgelig ikke omgivelsene like passende som på bildene i linken, og håret mitt er like flowy og vakkert og jeg har ikke sminka meg og sånn (det var en grunn til at jeg klipte vekk hodet, mener jeg), men se så fin nattkjole jeg har!!! Når jeg har den på meg, føler jeg meg som et spøkelse, og det er en ganske god følelse.

Throwback Thursday #2: Ringenes Herre

Ja, det er helt sant, jeg har faktisk skrevet et dikt - på rim! - som heter Ringenes Herre. Dette diktet, som det forrige gæmlisdiktet jeg posta, er visstnok også skrevet den 25. januar 2003 - tilsynelatende en spesielt kreativ dato. Nå syns jeg jo at jeg skriver mye hvis jeg skriver to tekster i løpet av en måned, liksom. Men det er nå en gang sånn at jo yngre jeg var, jo mindre sjølkritisk var jeg, og uten at jeg husker nøyaktig åssen livet som tolvåring og sjuendeklassing fortonte seg, så kan jeg lett se for meg at jeg skrudde på dataen da jeg kom hjem fra skolen og skreiv sikkert ti dikt etter hverandre i rasende tempo. Jeg trengte ikke inspirasjon, det bare kom av seg sjøl. Så blei jo resultatet så som så også, da.

Jeg veit ikke om diktet Ringenes Herre krever noen videre introduksjon. Dette var skrevet mens To tårn fortsatt gikk på kino, og jeg så vel de tre Ringenes Herre-filmene tre ganger hver på kino, trur jeg. Dette må vel ha blitt til etter et nylig kinobesøk.

Jeg veit forresten heller ikke hva adjektivet "toppeslig" egentlig er for noe, men jeg det var noe jeg fant på siden "helt topp" ikke passa inn rim- og (haltende) rytmemessig.



Praktfullt! Fantastisk! Helt genialt!
Ringenes Herre er Filmen over alt
Boka er også helt på topp
Jeg vil ikke legge den fra meg, sier aldri stopp

Ringenes Herre, den skulle jeg se
Selv om det om en uke ble!
Ja, den måtte jeg få med meg
Og jeg hadde vært glad om jeg kunne fått med meg deg.

Jeg satt der, i kinoen, følte meg bra
Ringenes Herre, å, hipp hurra!
Jeg synes det var så sørgelig
At du ikke ble med og hadde det toppeslig!

Om noen få dager så blir det fest
Jeg skal være din hedersgjest
Du skal dra på kino med meg
Og se hva Filmen kan vise deg.



Og jeg må faktisk bare vise dere åssen sjølve Word-dokumentet ser ut, for på den tida hadde jeg ennå ikke forstått at det faktisk ikke er noen som syns at WordArt er noe kult:

Akkurat som sist har jeg tenkt å slenge med et bilde av meg sjøl, og dette er enda kulere enn det forrige jeg posta. Det er visstnok tatt den 8. februar 2005, noe som gjør meg fjorten år, og dette var i den tida da sosiale medier så vidt hadde begynt å ligne på det det er i dag, og dette lasta jeg altså opp, totalt blotta for ironi, på Blink-profilen min. Teksten - for i 2005 var jeg overbevist om at engelske sangtekster gjorde underverker for bildets estetiske kvalitet (kombinert med høye kontraster, vel å merke) - er selvfølgelig henta fra mitt daværende yndlingsband, Good Charlotte. Det er også denne tekstlinja jeg har mitt første Skrivebua-brukernavn fra, for de av dere som er gamle nok til å huske det; gcbaby.

Og bare sånn for the heck of it, og fordi jeg er så godt i gang ogsånn, slenger jeg med et bilde til! Siden vi først er inne på Ringenes Herre og sein barneskole/tidlig ungdomsskole og sånn. Jeg lagde alvekniv i sløyden i åttende, og jeg er fortsatt bitter, fordi vi, som de små barna vi var, ikke fikk lov til å bruke den tingen man bruker på sløyden til å skjære i tre med. Med andre ord fikk vi bare lov til å tegne opp omrisset av sånn vi ville ha kniven, og så skulle læreren skjære det ut for oss. Læreren misforstod mine alviske linjer som ustødig hand eller dårlige tegneferdigheter eller noe, og skar ut kniven så den blei aldeles for krum! Den skulle ikke se sånn ut i det hele tatt, jeg lover.

Seriøst, den ser jo ut som... jeg veit ikke, noe jeg ikke ville det skulle se ut som. Google "Legolas knives", så får du ei viss formening om hva det var jeg hadde sett for meg. Jajaja, expectations vs. reality og alt det der.

Historien om pepperkakekirka som nesten blei ei pepperkakekirke

Den første desember stod det i datekalenderen til Jørgen at vi skulle bake pepperkakehus. Det er det vi i det siste har brukt latterlig mye tid på. Ingen av oss hadde noen gang gjort det før, og egentlig ville vi ikke bygge noe kjedelig, samtidig som vi innså våre begrensninger med tanke på erfaringsmangel. Det endte opp med at vi bestemte oss for å bygge ei kirke - litt mer spennende enn bare et vanlig hus, men likevel innenfor rimelighetens grenser.

^ Pepperkakestøv. Vi filte de ujevne veggene til med finjusteringa på et rivjern.

Og så langt gikk det egentlig veldig bra.

... men kort tid etter at disse to siste bildene blei tatt, raste taket av. Dermed knakk vi i stykker hele huset og spiste bitene mens vi dippa dem i glasur og så på Nightmare Before Christmas.

Moralen her er vel egentlig at skal du bygge et pepperkakehus, så for all del, lag bærebjelker! Det lureste hadde igrunn vært om vi hadde lagt en vegg i midten av kirka som taket kunne hengt på. Noe annet som ville vært lurt, hadde vært om alle delene hadde vært litt tynnere, og dermed lettere å gjennomsteike, for å garanterte at alt er skikkelig hardt.

Akk, ja. Kanskje neste år.

Og nå kom jeg på at SHIT DET ER FAKTISK SNART JUL og jeg har ikke en eneste julepresang, noe som er litt feil, for jeg har en eneste, men det er også det. Jeg har ikke hatt penger før nå veldig nylig, og sånn i går gikk det plutselig opp for meg at jeg helt faktisk bør/må gjøre meg ferdig med gavene allerede før helga?! Og jeg som jobber med et dritsvært juleprosjekt som skal bli julegaven til Jørgen også også også. Jula blir bare mer og mer stressende for hvert år, og denne gangen har jeg attpåtil ikke hatt noe særlig å gjøre ved siden av. Jeg skjønner ikke hva som skjer.

Flink kjæreste

Okei, så det er ikke så veldig tidsriktig innredning eller noe sånt, men jeg gadd ikke å drasse ræva mi til for eksempel Domkirkeodden bare for å få noen ålreite bilder. Ikke i dag. Men uansett, se så flink kjæresten min er til å sy!!!!! Dette var en redesignoppgave, noe som innebærer at antrekket utelukkende er sydd av gamle sengesett og gardiner. Det er litt vanskelig å se på bildet, men liksom grunnstoffet, og det som overdelen for det meste består av, er hvit og grå-stripete. Og bare, det kommer kanskje flere innlegg som dette i framtida, fordi kjæresten min er faktisk superduperflink. Og jeg kan fortsatt ingenting om syting, men hei hallo, se så fint antrekk jeg har på meg?